Jeg er frustrert over at kunnskapsministeren argumenterer med «misforståelse» i alle motargumenter, i stedet for å lytte til profesjonen.
«Barnehageopprør 2016» var nødvendig fordi flere av de politiske ønskene i stortingsmelding 19 legger press på den nordiske barnehagemodellen, med økt læringspress, utbyttebeskrivelser, språknorm – og lek som middel for læring. Det var også nødvendig fordi barnehagelærernes kunnskaper føles diskvalifisert sammenlignet med politikk og ønsker om målbare resultater.
Barnehagelærer: Anniken Lind
Master i barnehagepedagogikk.
Har jobbet som pedagogisk leder og
som fagleder i barnehage.
Er nå høgskolelektor i
barnehagepedagogikk ved HiHm,
Campus Hamar.
En 1 av 12 i aksjonsgruppa for
Barnehageopprør 2016.
En 1 av 12 i aksjonsgruppa for
Barnehageopprør 2016.
Jeg er stolt av at vi klarte å samle inn over 7000 underskrifter! At vi ble «snakket om» overalt. At det arbeidet vi la ned for å forhindre «blankofullmakt» ga uttelling. Jeg er også stolt av at vi klarte å skape dette engasjerte fellesskapet, som ønsker det beste for barn, alltid.
Men jeg er frustrert over at vi ikke ble hørt når det gjelder bemanningsnorm og økt barnehagelærertetthet. Dette kommer jo innen 2020, samtidig er det fryktelig lenge å vente for de barna som allerede går i barnehagene. Jeg er også frustrert over at kunnskapsministeren argumenterer med «misforståelse» i alle motargumenter, i stedet for å lytte til profesjonen.
Jeg er villig til å kjempe for at det fortsatt skal være prosessmål i barnehagen, og ikke resultatmål for barnehagebarn, og at barnehagelærerne selv skal få avgjøre hvilke verktøy som passer best i den pedagogiske praksisen, ikke barnehageeier. Jeg vil kjempe videre for at vi beholder den sosialpedagogiske tradisjonen, ikke den skoleforberedende. Fokuset bør også rettes mot arbeid med de minste barna, ikke bare «skoleforberedelse».