Skal vi leke en bok?
Språktilegnelse gjennom bildebøker er fylt med gode råd og tips til hvordan man kan styrke språkforståelsen hos barn i barnehagen gjennom å lese og leke bildebøker.
Og en god bok er som en trampoline for fantasien. Den gir tanken noe å hoppe og sprette etter (Tor Åge Bringsværd, 1994)
Dette sitatet innleder boka til Ingvild Alfheim og Cecilie D. Fodstad, som ønsker at bildebøkene, samtalene og lekene i boka skal gi tanken noe å hoppe og sprette på for barna og bli en støtte for barns egen fabulering, fantasi og fortellerglede.
– Vi vet at barnehagene har fokus på bøker, men mange savner ideer til hvordan de kan bruke dem utover den vanlige høytlesningen. Dette har vi tatt tak i. Vi så et behov for en lærebok som hadde fokus på bildebøker, didaktikk og språktilegnelse rettet spesielt mot barnehagen. I tillegg har vi inkludert områder som tekstskaping og digital kompetanse slik at boka omfavner flere sentrale sider ved norskfaget i barnehagen, sier Fodstad.
Språklig lek
Et godt språkmiljø i barnehagen er sentralt for barnet både her og nå, og det viser seg å ha avgjørende betydning for skoleprestasjoner senere.
– Derfor er utvikling av ordforråd, begrepsforståelse og et situasjonsuavhengig språk sentrale læringsaspekt ved lekene vi foreslår, men vi poengterer at det er leken som er i forgrunn, og at det aller viktigste er å ha det gøy sammen.
Forfatterne legger opp til en struktur som personalet kan bruke på alle bøker. Hvert kapittel starter med en kort presentasjon av et tema som blir behandlet i boka. Deretter følger det oppskrift på en eller flere leker som ligger tett opptil den barneboka som brukes som eksempel. – Det er viktig for oss å presisere at dette er leker som kan inngå som en del av hverdagen i barnehagen.
En bok som Jakob og Neikob gir for eksempel mulighet til å lytte til historien først, for deretter å gripe fatt i de mange lagene som boka byr på. Her er både kontraster og former og figurer man kan snakke om sammen med barna. Forskning på lesing viser tydelig at barn får mer ut av ei bok dersom de får høre den flere ganger.
– Kanskje skal barnehagene vurdere å ha ei ”hovedbok” i en toukers periode, foreslår Fodstad. Det betyr ikke at de andre bøkene ikke kan bli lest i, men at en bok får lov til å komme i forgrunnen i en periode.
Forfatterne påpeker at bokleker som de legger opp til, bør være et tillegg til det å sitte i armkroken å bli lest for. Den ene typen lesing utelukker ikke den andre, snarere tvert imot, understreker de.
God minner
Begge forfatterne ble lest mye for da de var små.
– Det var faren min som åpnet døren inn til min litterære verden. Han laget alltid stemmer og dramatiserte på den måten historiene, sier Cecilie Fodstad, som vokste opp med Anne Cath. Vestlys bøker om Guro og Ole Aleksander Filibom-bom-bom, samt Astrid Lindgrens og Thorbjørn Egners mange flotte karakterer. For Ingvild Alfheim var nok Barnas bokklubb avgjørende for hvilke bøker som preget barndommen. Hun kunne f.eks. sitte i timevis og se på tverrsnittet av Sjørøverskuta i Jan Lööfs Morfar er sjørøver. I barnehagen var Maurice Sendaks klassiker Til huttetuenes land en favoritt. – Vi var litt redde for den boka, men det var jo nettopp det som var stas, sier hun.
Cecilie D. Fodstad er norsklektor ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Ingvild Alfheim er norsklektor og litteraturviter.
