Logg inn:
Michel Foucault
Ingeborg Sæbøe Holten, Bente Ulla, 2015   19.09.18
Michel Foucault skriver om en type makt som har størst kraft når den får virke i det skjulte. Hans teorier er verdt å merke seg for personalet i norske barnehager som har tradisjoner for å vie oppmerksomhet til makt.
I 1970 tiltrådte Foucualt som professor i tankesystemenes historie ved Collège de France. Tiltredelsesforelesning hadde tittelen L'Ordre du discours (diskursens orden), og denne forelesningen har blitt stående som en sentral publikasjon av Foucaults arbeid. I boka Discipline and punish (Foucault, 1977) dveler Foucault ved maktens mikrofysikk og forskyver fokus fra hvem som har makt over til hvordan makten tar virke. Selv om boka først og fremst er skrevet med utgangspunkt i fremveksten av fengselet, har den vist seg som viktig for å forklare også fremveksten av utdanningsinstitusjonene i den moderne velferdsstaten.
 

Kunnskap og makt

Foucault forsøkte ikke å definere makt, slik han heller ikke søkte etter et fullkomment maktbegrep. I stedet for å undersøke hva makt er, rettet han fokus mot hvordan makten er uunngåelig. Han var opptatt av hvordan politisk intervensjon tar form, og hvordan et større apparat er satt i scene som maktens kanaler (Miller og Rose, 2008). Makt, kunnskap og disiplinering er konsept som står i forbindelse med hverandre, og utgjør element som går igjen. I de kommende avsnittene vil vi forklare mer om hvordan vi har tatt i bruk de nevnte begrepene, og relatere dette spesifikt til barnehagens virksomhet.
 
Foucault var opptatt av hvordan noen former for kunnskap blir anerkjent og sett som gyldig. Gjennom sine analyser av samfunnsinstitusjoner var han opptatt av den legitimerte kunnskapen som institusjonene var bærere av. I barnehagesammenheng kan legitimeringen omfatte hva vi vurderer som sundt for barna, viktig og riktig innhold i barnehagens hverdag eller funksjonelle utforminger av interiøret av institusjonen. Bøkene i bokhylla er spor etter hva vi
michel foucalt
Med utgangspunkt i historien studerte Michel Foucault (1926 – 1984) hvordan de moderne institusjonene har fått sin form. Han skrev om hvordan kunnskap og makt ikke kan la seg separere, og han benyttet termen diskurs blant annet for å forklare språkets ekskluderende krefter. I fortellingene om de moderne institusjoner setter Foucault frem overvåkning og normalitet som kritiske områder, og bidrar dermed til fortellinger om hvordan dagens sosiale kontekst har fått sin form.
Foucault var blant andre influert av Ferdinand de Saussure i relasjon til strukturalismen, noe som videre bidro til bevegelsen over til poststrukturalismen. I tillegg var Foucault influert av Friedrich Nietzsche når det gjaldt genealogien, herunder framskrivingen av forholdet mellom kunnskap og makt.
anser som viktig å holde fokus på, og diskusjonene rundt møtebordet sier noe om hva som vektlegges av kunnskap om barn i dagens samfunn. Ved å studere hvordan viten blir skapt, åpnet han for å oppdage den nære forbindelsen mellom kunnskap og makt. Det særegne ved Foucaults tilnærminger er at han ikke går ut fra en makt som utelukkende fungerer ved hjelp av statens lover og reguleringer, altså ut fra en maktelite. Han viser derimot frem hvordan makten opererer overalt og virker gjennom oss alle. Judith Butler bygger på Foucault når hun spør hvordan den politiske makten kan sirkulere uten stemme og signatur (Butler, 1997:6). Intet menneske står som eier av en avgrenset substansiell makt, og vi leter dermed ikke etter hvem som bestemmer hva.
 

Mektige begreper

Foucault betraktet den moderne vitenskapen som del av et sammensatt styringsapparat der ingen kunnskap blir betraktet som nøytral (Foucault, 1980b). Ved å studere fremveksten av profesjoner og kunnskapens konstruksjoner kan en dermed gjøre maktanalyser (Foucault, 2000). Om vi spør oss hva vet vi om barn og hvordan kunnskap om barn og barnehage blir konstruert, kan vi samtidig undersøke maktvilkår i barnehagen. [M1] Det sammen gjelder om vi studerer hvilke ønsker vi har for barndommer eller hvordan nye behov for barndom synes å vokse frem.
 
Dagens fokus på sikkerhet, tidlig innsats og læringsutbytte har etablert seg via kunnskapskonstruksjoner. Språket bidrar til å forme hva vi anser som viktig og riktig rundt de yngste menneskene i samfunnet. Begrepene som sirkulerer rundt dagens barnehagekontekst opererer ikke isolert, og er alltid omgitt med noe mer. Begrepene bemektiger seg ulike virkeligheter. I dette ligger det at språket er diskursivt (Foucault, 1999) og begrepene vi tar i bruk refererer til en serie av andre element av teknikker, institusjoner og praksiser. Kunnskap og rasjonalitet er flettet sammen, noe vi kan oppdage ved å se tilbake på hvordan rasjonaliteter endrer seg over tid. Å handle rasjonelt overfor barn i dag viker fra måten vi handlet rasjonelt under andre kunnskapskonstruksjoner. I dag vet vi at barn trenger å bli lyttet til. Vi vet at det ikke er greit med mye sukker i maten. Dette som vi vet er derimot ikke nøytralt, selv hvor viktig og riktig vi opplever det. Foucault gransket fremveksten av rasjonaliteter, og han kunne dermed analysere hvordan makt kan maskere seg i det mest selvsagte.
 
 


Disiplinering uten tvang og brutalitet

Et annet sentralt begrep hos Foucault var disiplinering (Foucault, 1977). I norsk språkdrakt får vi gjerne assosiasjoner til brutalitet når vi hører ordet disiplinering. Men Foucault skrev om en mer skjult og subtil form for disiplinering. Om vi lytter til Foucault kan vi oppdage disiplinering som en mer strategisk maktform som skaper og lukker handlingsrom. Makta ligger også i rammene for hva som anses som mulig. Det er mer enn en mentalitet avgrenset til tenkning. Handlingsrommene griper også kroppslig, gjennom prinsipper om føyelige, lydige og nyttige kropper. Slik vi ser det er det lite som tyder på at ønsket om å styre barnet er forlatt. Men kanskje har styring av barn og barndom tatt nye former.
 
Foucault bryter skillet mellom tanke og kropp (Foucault, 1980a). I barnehagen kan vi spørre oss hvordan vi bruker kroppen. Hvordan har vi endret bevegelser og tempo etter hvert som barnehagen har tatt nye former? Flere eksempler kan knyttes til dette: Hvordan gjør vi nærhet og distanse mellom kropper? Hvor hardt eller mykt kan kropper berøre hverandre? Hvordan regulerer vi løfting av barn mot å gå ned på gulvet? Kanskje kan vi se hvordan omsorg, lek og læring tar nye former ved å se på endrede forventninger til kroppen. Det vi opplever som fornuftige tilnærminger, grenser og rimelige forventninger er bygd opp gjennom det Foucault omtaler som en diskursiv orden. Den diskursive orden er ikke isolert til teorien om barn, men utgjør i like stor grad praksis. Foucaults teorier påkaller oppmerksomhet om hvordan praksis, materialitet og forestillinger etablerer seg som en orden. Hvordan vi organiserer dagens barnehage er del av en orden der både kunnskap og makt opererer som stabilisatorer for ordningene. 
 

Makten i detaljene

Som vi presiserte ovenfor, er det ikke bare tenkningen eller forestillingene som blir formet i møte med ideer. Også kropp, tempo, rom og handling opererer i
FAKTA Hvis du ønsker å lære mer om Foucault har Svein Hammer skrevet boken Foucault og
den norske barnehagen.


Boken er kommet ut etter at denne artikkelen ble skrevet.

Redaksjonen.
maktens sirkulasjon. Foucaults arbeid kan inspirere til å oppdage hvordan makten utøver sitt virke i barnehagen gjennom tilsynelatende små detaljer (Foucault, 1977; 1991). Ved å legge Foucaults perspektiver til grunn, kan vi få tilgang til å problematisere at den regulerande makt sirkulerer endåtil gjennom peikefingeren, praten og potta […] (Ulla, 2015). Ved å la fortellinger fra Foucault supplere drøftinger om makt, kan oppmerksomheten videre forskyves i retning av kunnskapens produktive krefter. Foucault omtaler kreftene som politiske, i den forstand at de berører likeverd og regulerer menneskets handlingsrom.
 
Ved å la Foucaults teorier virke med i personalets drøftinger om kunnskap og makt, kan vi oppdage maktens aspekt i språket vi bruker, i teknologien vi anvender eller i våre profesjonelle mandat. Ikke minst tilføres en drøfting om blikket i barnehagen, som i dette perspektivet alltid opererer i relasjon til kunnskap og makt. Når barnehagepersonalet utøver skjønn, står utøvelsen alltid i forbindelse med et større styringsapparat som blikket henter sin næring ifra (Ulla, 2014). Når blikket søker etter sikkerhet, tidlig innsats og læringsutbytte er dette del av et styringsapparat som fungerer i innfløkt med teknikker og teknologier.
 

Innbyr til nye ansvar for makt

Foucault tilbyr teorier som gjør at drøftingene ikke kan avgrenses til det vi kan se med øynene, det vi kan måle eller skrive ned i verbale ord. Han utvider betraktninger om språk blant annet ved å betrakte språket som del av både kunnskaps- og maktapparatet. For å forklare dette ytterligere, kan vi ta i bruk et eksempel knyttet til mønster av makt via språket. Vi har allerede gjort en klassifisering av mennesker ved å omtale de som voksne og barn, og innenfor klassifiseringen omtales også barna som store, små, liten, og videre som jente, gutt. Kanskje fortsetter vi videre med karakteristikker som flink, urolig, tålmodig, moden og så videre. Gjennom Foucaults arbeid kan vi la oss inspirere til å oppdage eksempler på at klassifiseringer gjennom språk og praksis bryter inn og former det vi sanser, gjør og tenker, som igjen kan inspirere til forandring (Rhedding-Jones, 2003; 2005). Maktens produktivitet rommer således både positive og negative bevegelser, med kraft til både å påvirke, overskride og undertrykke. Teoriene hans kan åpne for å oppdage ekskluderende krefter i barnehagens virksomhet og arbeide med hvordan posisjoner produserer preferanser, også når det gjelder barn. Dette skaper videre innganger til å diskutere likeverd på tvers av alder, kjønn, etnisitet, seksualitet, funksjonalitet, med mer. Foucaults tekster kan på denne måten skape grobunn for et etisk arbeid som byr inn til nye ansvar i samtidskonteksten.
 
Referanser
 
Butler, J. (1997). The Psychic Life of Power: Theories in Subjection. Stanford, California: Stanford University Press
 
Foucault, M. (1977). Discipline and punish. The birth of the prison. [Original utgave: 1975. Originaltittel: Surveiller et punir: Naissance de la Prison. Oversettelse av A. Sheridan] New York: Vintage books.
 
Foucault, M. (1980a). The confession of the flesh. A conversation with Alain Grosrichard, Gerard Wajeman, Jaques-Alain Miller, Guy Le Gaufey, Dominique Celas, Gerard Miller, Catherine Millot, Jocelyne Livi and Judith Miller [Original utgåve: 1977. Omsetjing av C. Gordon]. I C. Gordon (Red.). Power/knowledge. Selected interviews and other writings 1972–1977 by Michel Foucault (s.194-228). New York: Pantheon Books.
 
Foucault, M. (1980b). Truth and power [Original utgave: 1977. Oversettelset av C. Gordon]. I C. Gordon (Red.). Power/Knowledge. Selected Interviews and other Writings 1972–1977 by Michel Foucault (s. 109–133). New York: Pantheon Books.
 
Foucault, M. (1988). Technologies of the Self. I L.H. Martin, H. Gutman, P. & Hutton, H. (Red.). Technologies of the Self. A seminar with Michel Foucault. (s.16-49). Massachusetts: The University of Massachusetts Press.
 
Foucault, M. (1991). Governmentality [Original utgave: 1978. Oversatt av R. Braidotti, omarbeida oversettelse av C. Gordon]. I G. Burchell, C. Gordon & P. Miller (Red.). The Foucault Effect. Studies in Governmentality. With Two Lectures by and an Interview with Michel Foucault (s.87-104). Chicago: The University of Chicago Press.
 
Foucault, M. (1999). Diskursens orden. Tiltredelsesforelesning holdt ved Collège de France 2. desember 1970. [Original utgave: 1971. Originaltittel: L'ordre du discours. Leçon inaugurale, Collège de France, December 2, 1970. Oversettelse av E. Schaanning] Oslo: Spartacus Forlag.
 
Foucault, M. (2000). Klinikkens fødsel [Original utgave: 1963. Orginaltittel: Naissance de la Clinique. Oversettelse av H. Silberbrandt]. København: Hans Reitzel.
 
Miller, P. og Rose, N. (2008). Governing the Present. Administering Economic, Social and Personal Life. Cambridge, U.K: Polity.
 
Rhedding-Jones, J. (2003). Questioning play and work, Early Childhood, and Pedagogy. I D.E. Lytle (Red.). Play and educational theory and practice (s.243-254). Westport: Ablex Publishing Corporation.
 
Rhedding-Jones, J. (2005). Questioning diversity: rethinking early childhood practices. I N. Yelland (Red.). Critical issues in early childhood education (s.131-145). New York & Berkshire: Routledge.
 
Ulla, B. (2014) Auget som arrangement – om blikk, makt og skjønn i profesjonsutøvinga til barnehagelæraren. Nordisk Barnehageforsking. Vol. 8/2014 (s.1-16).
 
Ulla, B. (i prosess) Arrangement av kropp, kraft og kunnskap; ein studie av profesjonsutøvinga til barnehagelæraren. Doktorgradsavhandling. Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo/Institutt for pedagogikk. 
Denne artikkelen er åpen for alle!


Dersom du ønsker tilgang til alle artiklene på barnehageforum.no har vi tilbud på medlemskap.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
Tenkere i tiden
Axel Honneth
Jacques Derrida
Gayatri Chakravorty Spivak
Pierre Bourdieu
Nel Noddings