I 2013 fikk vi ny barnehagelærerutdanning med BLU-reformen. Likevel er barnehagelærerutdannere blant de som er minst fornøyd med utdanningen de jobber i, viser NOKUT sin underviserundersøkelse. Hvorfor er det slik?
Krav og forventninger til hva barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene for øker parallelt med kravene til hva barnehagen skal være og de oppgavene den skal løse. Samtidig krymper tiden til undervisning og studentrettet arbeid i grunnutdanningen. Gjennom Følgegruppe for BLU melder lærerutdannere om en krevende reform, mer administrasjon og en fragmentert utdanning og arbeidshverdag. Handlingstvangen overtar for tid til å tenke, drøfte og utvikle kunnskap og praksis, alene og sammen med kolleger og studenter – det vil si alt det høyere utdanning skal handle om. Det kan være grunnen til at flere i NOKUT-undersøkelsen nevner «at myndighetene setter i gang reformprosesser som de ikke helt overskuer virkningene av».
Vigdis Foss, redaktør Barnehagefolk
Lærerutdannerne har som vanlig lojalt prøvd å leve opp til kravene, men rammene hindrer dem i å få det beste ut av ideene i en underfinansiert reform. Parallelt foregår det andre prosesser og reformer i sektoren som forsterker kompleksiteten i arbeidshverdagen og konkurransen om ressursene i lærerutdanningsinstitusjonene.
NOKUT sin evaluering av førskolelærerutdanningen i 2010 konkluderte blant annet med at utdanningen holdt mål, men den sakkyndige komiteen uttrykte bekymring for at førskolelærerutdanningen hadde lav status og ble nedprioritert i institusjonene. Har BLU-reformen endret dette? Og hva er regjeringens signaler? Regjeringen har åpenbart stor tro på barnehagelærerutdanningens evne til å kvalifisere barnehagelærere for å løse viktige samfunnsutfordringer. Likevel er det fortsatt slik at utdanningsinstitusjonene får mer penger per grunnskolelærerstudent enn per barnehagelærerstudent, det finnes ingen grunn til at det skal være slik. Det er et uttrykk for en utdanning som befinner seg nederst på rangstigen.
Et gjennomgående og unisont krav fra barnehagelærerutdannere og Følgegruppe for BLU har over tid vært å løfte utdanningen til en høyere finansieringskategori. Tidligere i år, i Dagsavisen, signerte også rektorene ved landets lærerutdanningsinstitusjoner et åpent brev til regjeringen med krav om kategoriheving: «Det er på tide at barnehagelærerutdanningen får et løft i statsbudsjettet som harmonerer med ansvaret den har for å møte behovene til de yngste i samfunnet.» Vi vet mye om de yngste barnas behov og at det foregår utvikling av uvurderlig betydning nettopp i barnehagealder. Problemet er at denne utviklingen ikke skjer upåvirket av oppvekstvilkår. Oppvekstvilkårene i barnehagen formes av de ansattes kompetanse og engasjement og de vilkår de har for å gjøre jobben sin. Barnehagelærerutdanningen leverer barns oppvekstvilkår i barnehagen gjennom å kvalifisere barnehagelærere.
Daværende kunnskapsminister Henrik Asheim holdt tale på avslutningskonferansen til Følgegruppe for BLU, i oktober 2017. Statsråden sa blant annet at barnehage hører hjemme sammen med skole, forskning og høyere utdanning, men han sa ingenting om å løfte barnehagelærerutdanningen til en høyere finansieringskategori. Videre sa han: «En barnehage som det stilles høyere forventninger til, trenger også flere barnehagelærere med oppdatert kompetanse basert på ny kunnskap og erfaring fra feltet. Høyere ambisjoner og kompetanse henger sammen.» Dersom regjeringen vil ha barnehagelærere som er rustet til å innfri nye og høyere krav må de sette utdanningene i stand til det ved å gi arbeidsro og nødvendige ressurser. Hvis ikke må kravene senkes og forventningene realitetorienteres.
Gjennom Barnehageopprøret 2018 sier barnehagelærerne at de med dagens arbeidssituasjon og rammevilkår ikke kan ivareta det mandatet de har gjennom rammeplanen. Denne beskrivelse kan overføres til barnehagelærerutdanningen. Det neste opprøret på barnehagefeltet bør finne sted i barnehagelærerutdanningen.
