En langvarig taushetskultur har de siste årene begynt å slå sprekker. Det vi nå ser er viktige eksempler på at de som snakker blir møtt med mistro og det de forteller om blir bagatellisert.

Barnehagelovens formuleringer om tilstrekkelig og forsvarlig bemanning er formuleringer velegnet for tøying når man vil spare eller tjene penger på barnehagedrift. Det er nok tøying nå, sier barnehagefolket og aksjonerer ved å skape og delta i offentlig debatt (jf. for eksempel Barnehageopprør 2018 og #uforsvarlig). Tekstproduksjonen er omfattende og budskapet utilslørt: Bemanningen er mange steder verken forsvarlig eller tilstrekkelig for å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.
 
«Tør du vite hvordan barnehagens bemanning egentlig er?», spurte barnehagelærer Anniken Myrnes i en kronikk og ble invitert til God morgen Norge på TV2 (19.02). I studio er også nyslått kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner. Myrnes gir en krystallklar beskrivelse av en varig situasjon med utilstrekkelig bemanning med hensyn til å kunne realisere rammeplanens krav, og uforsvarlig bemanning med hensyn til å ivareta barns grunnleggende behov.
 
Jan Tore Sanner er «veldig glad for at Anniken forteller om det. Vi skal ha en samfunnsdebatt om barnehagene og Anniken er en av de mange heltene i Barnehage-Norge, som passer på barna våre og sørger for at barna får en trygg dag og en god start for videre skoleløp.»
 
Men, utdyper han, både han og andre foreldre er kjempefornøyde med barnehagen og hovedbildet er at barnehagene våre er veldig gode. Barnehager og barnehageeiere kan likevel strekke seg enda mer, sier Sanner, og han synes det er veldig flott at Anniken sier at «det er ikke helt sånn som vi ønsker at det skal være». Slik bortforklares og bagatelliseres Myrnes beskrivelse av erfart hverdag.
 
barnehagefolk nr. 1/2018
Årets første barnehagefolk er nå ute hos våre abonnenter. Temaet i dette nummeret er "Gruppen". 

Barnehagefolk er tidsskriftet for og av barnehagefolket - spekket med artikler med erfaringsutveksling, kunnskapsdeling og meningsbryting. 

Hvis du ikke allerede er abonnent, følg denne linken for å lese mer og tegn abonnement.
 
 
Anniken Myrnes, som ikke lar seg sjarmere av å bli kalt barnehagehelt, sier at foreldre har grunn til å være bekymret dersom det viktigste er at barna blir sett og får god oppfølging i barnehagen. – Jeg mener at alle kan bli bedre, svarer kunnskapsministeren, men jeg mener at det ikke er grunn til å være bekymret. Myrnes sin beskrivelse stemmer altså ikke, ifølge kunnskapsministeren, selv om hun langt fra er alene om den. Det er mulig å svare Myrnes og hennes kolleger på en måte som viser at statsråden har tillitt til deres virkelighetsbeskrivelse og tar den på alvor, uten å love mer enn han kan på TV. I stedet velger han å avvise det Myrnes forteller.
 
Administrerende direktør Arild Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund) har heller ikke tro på beskrivelsene om utilstrekkelig bemanning. Han sier (02.03 til barnehage.no): – Vi har ikke sett verken forskningsrapporter eller annen dokumentasjon som sier at den virkelighetsbeskrivelsen som kommer fram i #uforsvarlig, er normalen. Vi har hørt folk som har snakket om uforsvarlig lav bemanning, men det er aldri noe vi har fått bekreftet verken fra ansatte, eiere, fagforeninger eller tilsynsmyndighetene.
 
Det er på sin plass å minne om at Riksrevisjonen allerede i 2009 pekte på at et barnehageregelverk som åpner for mangfold også gir risiko for uheldige variasjoner, noe som skaper behov for overordnet styring, som for eksempel lovfestet bemanningsnorm. Utviklingen på barnehagefeltet kombinert med rammefinansiering øker risikoen. I 2012 kom Øie-utvalget med sine anbefalinger i NOU 2012:1 Til barnas beste. Utredningen må sies å være godt kjent. Utvalget understreker sin bekymring for at barnehageloven ikke oppfylles fullt ut. Utvalget finner grunnlag for å blant annet foreslå regulering av grunnbemanning og økning i pedagogisk bemanning i barnehagen. Riksrevisjonen og Øie-utvalget bygger på flere undersøkelser som Jan Tore Sanner og Arild Olsen kan lese om i nevnte utredning, kap. 11.
 
En langvarig taushetskultur har de siste årene begynt å slå sprekker. Det vi nå ser er viktige eksempler på at de som snakker blir møtt med mistro og det de forteller om blir bagatellisert. Fra den anonyme #uforsvarlig-kampanjen bør skrittet videre være at alle som har levert sine historier om uforsvarlig barnehagedrift også leverer formelle varsler på sine arbeidsplasser. Hvis mange melder fra blir den enkelte mindre sårbar. Det bidrar til å flytte ansvaret der det hører hjemme. Det vil gjøre det vanskeligere å skyve problemer under teppet. Det vil også være å handle etter profesjonsutøverens plikt.