Barnehageforum - STYRING OG KONTROLL – ELLER TILLIT?

Hva sier forskningen om hva som er mest effektivt?

Politikere på ulike nivåer, ledere i privat og offentlig sektor, representanter for arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjoner gir alle uttrykk for hvor viktig tillit er. Til og med økonomer argumenterer for at tillit fremmer effektivitet og produktivitet. Det er lett å tenke at verden går fremover, men gjør den virkelig det?
 
Forskningen er entydig: Tillit er mer effektivt enn intensiv styring og kontroll. Ledere som gir tillit får mer motiverte medarbeidere. De blir mindre stresset, mer produktive og har et lavere sykefravær enn andre. Mye handler om å bli involvert i oppgaver og utfordringer i jobben.
 
Det er ikke slik at sterk styring eller ytre motivasjon, i form av lønn, bonus eller frykt og skremsler, ikke virker. Det er bare det at medarbeidere med en indre motivasjon skårer jevnt over mye bedre på arbeidsprestasjoner, og velvære.
 
De verste organisasjonene kan i en periode ha nytte av streng kontroll med skjemaer og detaljerte instrukser. Men slike virksomheter blir aldri bedre enn sånn midt på treet. De blir aldri blant de beste. For å bli det kreves det en helt annen involvering av de ansatte. Virksomhetene oppnår ikke det de ønsker med nitide kontrollsystemer. Det gjør de heller ikke ved å kjøre en autoritær lederstil.
 
konferanse: Lederforum 2018 IKKE ALLE BARNEHAGER ER GODE NOK! Dette opptar politikere, barnehageeiere, foreldre, styrere og pedagogiske ledere hver eneste dag. Kvalitetsforskjellene i norske barnehager må reduseres, og barnehager og avdelinger som ikke er gode nok må løftes! Vi ser nærmere på hvordan dette kan gjøres.

Møt Bård Kuvås og flere andre gode foredragsholdere på Nordiske Impulser i Oslo 2018.

Les mer om konferansen og meld deg på nå!
 
 
Medarbeiderne må bli involvert, og det er lederens viktigste oppgave. Lederne må kjenne sine medarbeidere og involvere dem i utfordringer på arbeidsplassen. Da kommer kompetansen til hver enkelt til sin rett. Paradoksalt er det de som ikke er flinkest som trenger mest tillit. De flinkeste klarer seg i større grad selv.
 
TA SJANSEN
På mitt fagområde handler tillit om det å ta sjansen på at ledere og medarbeiderne har tilstrekkelig kompetanse og motivasjon til å gjøre en god jobb.
 
Når vi tar denne sjansen, for det er klart det er usikkerhet med i bildet, opplever medarbeiderne jobbautonomi.
 
Jobbautonomi blir dermed en manifestasjon av det å bli vist tillit og referer til i hvilken grad ledere og medarbeidere opplever rom for frihet, uavhengighet og utøvelse av skjønn i utføring av jobben.
 
Omfattende forskning viser at jobbautonomi er den viktigste enkeltfaktoren for forklaring av indre motivasjon, ansvarlighet, arbeidsprestasjoner, god mental helse og en rekke andre forhold.
 
OPPSKRIFT PÅ GODE PRESTASJONER
Dette igjen betyr at det ikke er noen motsetning mellom tillit og kontroll, snarere tvert imot. Tillit fører til jobbautonomi, og jobbautonomi fører til gode prestasjoner og ansvarlighet, som er det nærmeste vi kan komme effektiv kontroll.
 
Det er derimot en motsetning mellom det å bli målstyrt ved hjelp av aktivitetsmål og resultatmål - og det å bli vist tillit.
 
På grunnskoleområdet viser det seg for eksempel at skolene blir for opptatt av å oppfylle målene og at de prioriterer bort andre og viktigere oppgaver som er vanskelige å måle.
 
Innenfor velferdsetaten finner de for stor oppmerksomhet på kortsiktige resultater, for eksempel det å få arbeidsledige hurtig ut i midlertidige jobber fremfor langsiktige tiltak rettet mot kompetanseutvikling.
 
MÅLSTYRINGEN MÅ BORT
Målstyring kan føre til kontroll av det som er lett å telle, men som oftest ikke teller.
 
Derfor kan målstyring gi en illusjon av kontroll, men ikke effektiv kontroll, da trengs tillit til ledernes og medarbeideres motivasjon og kompetanse til å gjøre en god jobb.
 
Forskerne mener at man må fortsette å lete etter bedre mål og måleredskaper. Det har forskere og praktikere gjort i over hundre år uten å lykkes. Så lenge det som måles skal være lett å måle og kontrollere ender man opp med kvantitative indikatorer som nesten aldri er gode indikatorer på kvalitet, verdiskaping og det som virkelig teller.
 
Vi må derfor slutte å lete etter de gode indikatorene og erkjenne at norsk offentlig sektor må styres og ledes på en helt annen måte.
 
BORT MED MÅLSTYRING
Det hjelper ikke å begrense målstyringen, den må bort og erstattes med formålsstyring der de som skal utføre jobben må vises tillit til at de selv vet hvordan formålet best oppnås - i samhandling med kolleger og ledere.
 
Neste gang politikere og ledere i offentlig sektor snakker om tillit, må vi spørre dem om de målstyrer. Hvis svaret er ja, så tar de ikke sjansen på å stole på tillit som et effektiv styrings- og ledelsesverktøy.
 
Artikkelen er tidligere publisert i BI Business Review 11. juli 2016 og i Dagens Næringsliv 4. juli 2016. BI Business Review er et digitalt magasin for forskningsnyheter og samfunnsdebatt fra Handelshøyskolen BI.