Straume barnehage har realfag som ett av sine satsningsområder. De har også evne til å tenke stort – så stort som hele verdensrommet!

"Mamma, hvor stopper himmelen og når begynner verdensrommet?" Dette var ett av spørsmålene som ble utløst av verdensrom-prosjektet i Straume barnehage. Barnehagen ligger i Fjell kommune i Hordaland, har 42 barn og realfag som et av sine satsingsområder. Styrer Laila Ask forteller om litt av det de utforsket i det uendelige rommet:
 

Hva ville dere?

I høst og vinter har alle tre avdelingene hatt fokus på verdensrommet, et veldig spennende tema for både store og små! Hver avdeling har gruppevis arbeidet og fokusert på ulike aktiviteter knyttet til tema med realfag i bunnen. Vi startet prosjektet med å lage tankekart sammen med barna; hvilke tanker sitter barna egentlig med når det gjelder verdensrommet? Det ble veldig spennende og barna hadde selvsagt mange ulike og interessante tanker rundt dette. Derfra kom vi fram til ulike innfallsvinkler til temaet – med en forskende tilnærming, sier Laila Ask.

I følge Rammeplanen for barnehagen skal "...barna få utforske og leke med form". Blant annet dette med rom og form har vært sentralt i dette prosjektet. På småbarnsavdelingen ble det fokus på sansene og opplevelsen av et lekerom som etterhvert skulle forvandles til et annet rom – et verdensrom! – Å lage nytt rom i et kjent rom for barna er spennende! Det å oppleve seg selv i dette nye rommet, utvikler en romlig forståelse.

På de to store avdelingene har det vært særlig fokus på planetene i vårt solsystem, stjerner, stjernebilder, månen, astronauter og andre spennende lys fenomener som nordlys.

Hva gjorde dere?

Småbarnsavdelingen fikk oppleve sitt "verdensrom" i lys og mørke, to ulike opplevelsesrom i et og samme rom. Litt mystisk og spennende når det er mørkt og litt eventyraktig når lyset er på. Vi har hatt mange fine, spennende, rolige og koselige samlingsstunder i dette rommet. Barna fikk også male verdensrommet, vi limte sammen fire svarte kartong-ark og barna fikk utfolde seg.

3-4 åringene laget blant annet et lite lunt og koselig verdensrom ved hjelp av pledd og stemningsfulle lyslenker. Mange syntes det var spennende å sitte og ligge under der, det var som å komme inn i et helt annet lite rom på avdelingen. De har også laget stjernekikkerter av tørkerullpapp og folie og ved hjelp av en nål stakk de huller i folien og laget mønster til kjente stjernebilder som Orion og Karlsvogna. Det var stemningsfullt å ligge under stjernehimmelen å se i kikkerten! 4-åringene laget også flotte astronauter og romrakett, og de laget en del av månen av avispapir og tapetlim som de malte i månens farger.

Førskolebarna fikk lage planeter av ballong, tapetlim og avispapir. Klissete og artig å jobbe med, og de samarbeidet to og to om en planet. Etter at hadde tørket, skulle de males og henges opp på avdeling Luna hvor de også laget et rom om til et verdensrom.

Barna lekte seg med lommelykter og lyste på de fine stjernene, de utforsket, undret seg og lot som de var i verdensrommet, sammen med engasjert og undrende voksne.

I slutten av februar var tiden kommet for Den store verdensromfesten. Dette var en forlengelse av verdensromprosjektet, og alle barna fikk lage hvert sitt tøffe kostyme.

Barna idemyldret først sammen med voksne og fant på den måten ut hva de kunne tenke seg å lage og hvordan kostymet kunne lages. Hvordan skulle det se ut, hvilke materialer ville de trenge? osv. På forhånd hadde vi samlet inn masse gjenbruksmaterialer som de kunne bruke. Avdelingene ble pyntet til fest med små flygende tallerkener, stjernehimmel, satellitter og annet man forbinder med verdensrommet.

Hva lærte dere?

Gjennom prosjektet jobbet vi mye med at barn skulle få lov å forestille seg selv hvordan verdensrommet, planeter, astronauter og lignende så ut, etter inspirasjon fra bøker og filmer. Det var også viktig at de skulle få lage astronauter, planeter etc. med utgangspunkt i egne ideer. Språk for nye begrep relatert til verdensrommet ble helt naturlig inkludert. I prosessen var vi opptatt av å stimulere barns evne til romlige visualisering, for eksempel det å se for seg en astronaut, og deretter kunne sette ord på hva som trengs – for å lage en lekeastronaut for til slutt å lage selve astronauten. Det å forestille seg at en dorull kan bli en stjernekikkert krever at barn kan bruke sin fantasi og tenke abstrakt. Hva skjer når jeg vrir og roterer på dorullen? Dette fikk barna jobbet mye med i prosjektet.

Vi brukte god tid og selve prosessen var viktig for oss. Det var også med å utvide barns tankegang. Hva gjorde vi sist? Hvordan skal vi lage verdensrommet? Hva starter vi med? Ble det slik vi tenkte? Hva kan vi gjøre annerledes eller mer av? Gjennom prosjektet fikk både barn og voksne stimulert sin fantasi.

Det bør også nevnes at vi har fått veiledning, støtte og inspirasjon fra Magni Hope Lossius ved Høgskulen på Vestlandet, forteller Laila Ask i Straume barnehage.