Barnehageforum - Hvem har metodeansvar i barnehagen?

Dette spørsmålet er blitt stilt etter at vi fikk et forslag til ny rammeplan for barnehagen

ANNONSE
Mange barnehagelærere sier at forslaget gir dem en «utfører»-rolle, og ikke en profesjonsrolle. De peker på planens mange skal-formuleringer, og det totale fraværet av begrepene etisk og faglig ansvar, i omtalen av styrere og pedagogiske ledere.
 

Frihet versus ansvar

Metodefrihet er et innarbeidet begrep, men jeg syns ikke det er så godt. Jeg mener at ansvar er et riktigere begrep enn frihet, når vi snakker om hvem som skal vurdere og velge metoder i det pedagogiske arbeidet. For dette arbeidet kan ikke gjøres under full frihet. Det er ikke slik at den enkelte lærer i barnehage og skole skal kunne velge sine arbeidsmåter og metoder etter personlig smak og behag. Jeg kjenner heller ingen lærere som ønsker seg en slik frihet.
 
Det barnehagelærere vil ha, er et ansvar som pålegger dem å bruke sin kunnskap om barn, barnehage, fag og mandat i en skjønnsmessig vurdering av hva gruppen av barn de arbeider med, har bruk for. Eller hva enkelte barn i denne gruppen trenger. Jeg opplever at de ønsker en synliggjøring av dette ansvaret, fordi de ellers ikke kan gjøre en god jobb.

Barnehagelærerne ønsker ikke å unndra seg ledelse

Dette betyr heller ikke at barnehagelærerne ønsker å unndra seg ledelse. Selvsagt skal de forvalte sitt ansvar i samsvar med de mål som barnehagen har. Altså de målene som har sitt opphav i barnehagens rammeplan, og som er vektlagt i barnehagen eller kommunen. Dersom pedagogiske ledere lager «private mål», er det selvfølgelig viktig at styrere bruker sin lederautoritet til å rette opp kursen. Det samme må gjelde dersom styrere i en kommune, eller en privat kjede, begynner å operere uavhengig av forankring i lov, rammeplan og lokale tilpasninger. Da må barnehageeier bruke sin myndighet.
 
Barnehagefolk nr.1/2017

Dette debattinnlegget er publisert i Barnehagefolk nr. 1/2017.  Tema: Livsmestring og helse.


Tegn abonnement, eller kjøp enkeltnummer.
 
Det sier seg selv at det alltid vil komme situasjoner hvor det oppstår «knirk» mellom de ulike nivåene i denne kjeden. Det vil helt sikkert være situasjoner hvor det ikke er opplagt hva som er «innafor». Men i mange tilfeller vil en slik uro bidra til å klargjøre begrunnelser for det pedagogiske arbeidet. Det er ikke et mål at rammeplanen skal sildre fra statlig nivå og ned på barnet, uten at det har vært diskusjoner og meningsbryting. Det er heldigvis ikke mulig å oversette et utdanningsmandat til praksis på en entydig måte.

Metodefrihet er et innarbeidet begrep, men jeg syns ikke det er så godt.

Profesjonsfellesskapet

Det at rammeplanen er tolkbar, og at den gir rom for mange ulike praksiser, er grunnen til at vi trenger folk med en profesjonskompetanse i barnehagene. Når loven har slått fast at pedagogiske ledere og styrere skal være barnehagelærere, er det jo nettopp fordi de er i stand til å ta ansvar for å utlede det pedagogiske arbeidet fra et gitt mandat. Hvis det hadde vært nok å følge noen direktiver, så hadde man strengt tatt ikke trengt noen kompetansekrav.
 
les også:Hva Katrine Stegenborg Teigen i KS sier om godt eierskap i artikkelen "En god barnehageeier bryr seg"
 
Så mener jeg at vi bør diskutere om ikke barnehagelærere kan ivareta dette ansvaret bedre enn i dag, ved å bruke hverandre. Når jeg snakker om profesjonsfellesskapet, mener jeg alle barnehagelærerne i en barnehage. Styrer er den naturlige leder av dette fellesskapet, selv om styrer selvsagt også er leder for alle yrkesgrupper. Alle barnehagelærere bør bidra til å ta ansvar for å sosialisere nykommerne inn i faglig fellesskap. Alle barnehagelærere har et ansvar for å opprettholde den faglige dialogen i hverdagen. Særlig i vurderingsarbeid, som ofte er det som skaper konflikter i en barnehage, må det finnes faglige fellesskap som bidrar til å følge med på barns trivsel og utvikling. Det må hele tiden være faglig dialog om dette arbeidet. Hva er normalt eller ikke normalt ved et barns atferd? Når bør vi hente inn ekstern hjelp? Hvordan kan vi bruke hverandres blikk til beste for alle barna – ikke bare for de 18 som er på «min» avdeling? Eiere og styrere har et stort ansvar for å sørge for at det finnes forum for å bygge vurderingskompetanse og vurderingskultur. I barnehagens vurderingsarbeid er dette ofte ensbetydende med å bygge kultur for å fange barns ytringer, gi barn medvirkning og gjøre barns perspektiv gyldig i det pedagogiske arbeidet.
 
 

Slik håndterer du uenighet

Å få oppbakking fra dine medarbeidere til nye initiativ er viktig for å lykkes

Les mer >>

Om ledelse og klovneri

Har lederrollen mye til felles med det å være klovn?

Les mer >>

Blir man ikke sett er man ingenting

Endring er nødvendig, men kan skape motstand. Slik endringsmotstand skal man verdsette, mener Pia Katarina Halvorsen.

Les mer >>

Barnehagen trenger modige ledere

I vanskelige tider trenger barnehagene kloke ledere med varme hjerter og stort mot, sier Björn Olsson. Men hva er en modig barnehageleder?

Les mer >>

Bruk av mentalt antivirus 2011

Hvor mye tid bruker du egentlig på negative tanker og uproduktive vurderinger?

Les mer >>

Tilbakemelding fremmer et innovativt arbeidsmiljø!

Konstruktive tilbakemeldinger er viktig for nyskaping og motivasjon. Det høres enkelt ut, men hvor gode er vi på å gi og ta imot tilbakemelding? Sier du takk og lar det synke inn når du får positiv tilbakemelding? Og når du får kritikk?

Les mer >>

Tillit – fundamentet for god samskaping mellom leder og medarbeidere

Tillit er basis for god samskaping mellom en leder og medarbeiderne. Dette er imidlertid en påstand som mange smertelig erfarer først når tilliten ikke lenger er tilstrekkelig til stede. Kan vi klare å oppdage hvordan tillit bygges og styrkes og næres? Vi tror det.

Les mer >>

Hvordan er du en street-smart leder?

Mange ledere har skapt gode resultat med et utgangspunkt av personlige egenskaper og en evne til gode vurderinger og beslutninger, men neppe uten å gjøre feil, og etter hvert lære fra dem. Men hvordan har de klart å komme seg fra uerfaren til trygg leder?

Les mer >>

Konflikt eller meningsbryting?

Jeg mener arbeidslivet burde lagt mye større vekt på verdien av uenighet. Skal vi få til nytenkning, er det viktig å få lov til å bryne seg på motsetninger og få komme fram med motstridende syn.

Les mer >>