Er du samtaleklar?

Margareta Öhman mener voksne må være mer bevisste på å være "samtaleklare".

 

Det snakkes mye i barnehagen. Det snakkes hele tiden, barn i mellom, voksne i mellom, barn og voksne i mellom. Men lytter man like mye? Og samtaler man egentlig?

 

Margareta Öhman, svensk psykolog, familieterapeut og forfatter, som mange i Norge vil kjenne etter flere bokutgivelser og en rekke foredrag og kurs, kommer i disse dager ut med sin nye bok Samtaler og samspill ­med barn - mer enn bare snakk.

 

– Boken handler om hvordan vi snakker med barn. Vi tar det jo for gitt at vi samtaler med barna, men i mange sammenhenger prater vi bare. For at det skal bli en samtale, må visse kriterier være til stede. Det er dette jeg skriver om. Jeg har lenge hatt et ønske om å dele mine erfaringer av det å ha å samtaler med og ha en samtalende tilnærming til barn og barnas viktige voksenpersoner, sier Margareta Öhman.

 

 

– Det handler om hvor bevisste vi voksne er på samspillet når vi samtaler med barn. Voksne kan være mer eller mindre "samsspillbare" i betydningen å være åpne for å ta imot og svare på barns initiativ og for å skape rom for at barns skal få uttrykke seg. Vår måte å samhandle med barna på slår an en grunntone som gjør det mer eller mindre mulig å snakke sammen, uttrykke seg og danne egne oppfatninger. Derfor er de voksnes aktive og mer eller mindre bevisste relasjonsarbeid i samspill og samtaler også et sentralt tema i boken, sier Öhman.

 

 

 

Barn og voksne snakker sammen hele dagen i barnehagen. Tilsynelatende. Men samtaler handler om mer enn ordene som utveksles. Det handler blant annet om kroppsspråk og signaler man mer eller mindre bevisst sender ut. Hvis de voksne er samtaleklare, kan pratestundene i barnehagen åpne for virkelig kommunikasjon, sier Öhman, det vil si samtaler der både den voksne og barnet deltar på noenlunde like vilkår, og der de utvikler en gjensidig, utforskende dialog.

 

– Det å være samtaleklar innebærer også at vi er bevisste på at vi som voksne har definisjonsmakt og -fortrinnsrett i kraft av alder, erfaring, og ikke minst posisjon. Med en bevisst holdning kan vi balansere dette til en slags asymmetrisk gjensidighet og oppnå virkelig kommunikasjon. Det vil si samtaler der både den voksne og barnet deltar på noenlunde like vilkår, selv om de ikke er fullt ut likeverdige. Da kan de utvikle en gjensidig, utforskende dialog.

 

 

– Boken min handler ikke om en teknikk for å samtale med barn, selv om mange etterspør det. Jeg er mer opptatt av hele refleksjonsarbeidet som vi trenger å gjøre rundt det å samtale. Vi trenger å tenke rundt hvordan vi møter barna, og hvordan vi gjør dem trygge og sikre på at de har rett til å uttrykke seg fritt. Det handler om å ha en genuin interesse og et ekte engasjement, og det handler om hva den voksne tenker om samtalen og det som skjer i den. Dette er en "tenknikk" som øker bevisstheten om det møtet som samtalen utgjør, og det er en slik "tenknikk" denne boken vil fremme.

 

 

– Jeg tror utfordringen først og fremst ligger i det å gjøre seg bevisst på samtalen som fenomen. Bli bevisst på kulturen i sin egen barnehage, hvordan vi snakker sammen her, hvordan vi ser på barn, , hvordan vi snakker om barn. Og det ligger noen utfordringer i å bli oppmerksomme på de mulighetene for samtaler man har i løpet av dagen. De mulighetene er mange, og de finnes! sier Margareta Öhman.