Utestemme

Barnehagelærere er gjerne endringsvillige, nysgjerrige og omstillingsdyktige. Kompetansen til å lede og delta i utviklings- og endringsarbeid har tradisjonelt vært en viktig del av utdanninga. Denne positive innstillingen til endring kan gjøre profesjonen litt vel medgjørlige ovenfor byråkraters og politikeres innblanding i faglige spørsmål. Men nå er det tydelig at fleksibilitetsstrikken har nådd sin maksgrense. Mange barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og -utdannere har den siste tiden sett det nødvendig å være barnehagebarnas advokat, også i det offentlige rom, og de har de gjort med stil.

 

I løpet av den siste tiden har profesjonen reist seg i protest mot deler av regjeringens planer for barnehageloven og ny rammeplan. Det startet med høringsrundene vinteren 2014-2015 da 2717 skrev under oppropet «Nei til foreslåtte endringer i barnehageloven». Det var endringene knyttet til vurdering og dokumentasjon av enkeltbarns trivsel og utvikling som skapte furore da. Ikke bare så det ut til at metodefriheten var i fare, formuleringene i lovforslaget satte i tillegg få begrensinger når det gjaldt hvilke personopplysninger barnehagen bør samle inn og lagre, og som om ikke det var nok foreslo regjeringen å fjerne kravet til at foreldres samtykke til innsamling og lagring av barns personopplysninger.

 

Mange fryktet økt kartleggingsiver dersom metodeansvaret ble flyttet fra barnehagen og profesjonen til eier, og skulle det skje ville barns personvern svekkes ytterligere dersom også foreldrene mistet retten til å sette bremsene på. Flere barnehagelærere gikk til det arbeidskrevende skrittet å skrive eget høringssvar, og krevde slik å bli hørt i saken. Det er imponerende.

 

Motstanden var så massiv at statsråden la det hele på is i juni i fjor. Jeg innrømmer at jeg håpet det betydde at han ville lytte. Men statsrådens is smelta allerede i november og det ble raskt klart at under den var mye ved det gamle. Barns rett til personvern, integritet og privatliv trenger fortsatt kompromissløse forsvarere. Det kommer tydelig fram i, det noe endrede, lovforslaget som blir behandlet i Stortinget 7. juni.

 

Etter at regjeringen lanserte stortingsmelding 19 «Tid for lek og læring: Bedre innhold i barnehagen» 11. mars i år, eksploderte feltet i protest og opprør. Vesentlige tema som lek og barns medvirkning var nemlig overfladisk behandlet i meldinga, og barnehagen omtales konsekvent som omsorgs- og læringsmiljø, ikke lekemiljø.

 

Barnehagelærerne har didaktisk kunnskap og forståelse som gjør at de raskt kan se for seg hvordan den iverksatte og den opplevde læreplanen kan bli dersom dette blir gjeldende politiske føringer. Barnehagelærerne leser tekstene i lys av egen fagkunnskap, erfaring og yrkesetikk, i lys av barnehagens og fagets historie, i lys av økonomiske rammevilkår, i lys av barnehageeieres måter å tolke og takle nasjonale føringer, og viktigst av alt, de leser dem i lys av sin nære kjennskap til dagens barnegrupper, ikke bare sine egne barn eller tantebarn. Det er barnehagelærere som best kan forutse hva disse bokstavene kan føre til i det virkelige liv, for virkelige barneliv.

 

Barnehagelærernes oppdrag når de leser disse dokumentene er ikke å gi politikerne og deres apparat ros. Barnehagelærernes oppdrag er å saumfare tekstene for å sikre at barns beste er det hensynet som har fått veie tyngst.

 

Denne våren har barnehagefolk skrevet og skrevet, vi har rett og slett skrevet historie! «3-0 til barnehagelærerne», står det i Dagsavisen i dag. Det er en brakseier. 3-0 til barna og 3-0 til barnehagefolk som har kjempet for barna!

 

Vi har skrevet debattinnlegg, hele 96 debattinnlegg siden 11. mars i år! Vi har skrevet på Twitter så vår splitter nye emneknagg trendet under stortingshøringen 28. april. Vi har skrevet på Facebook og delt og delt og diskutert, heiet hverandre fram og delt en gang til. Det er de mange tusen som har skrevet og skrevet og delt og delt som har vært opprøret. Som i sum har laget bråk! Elegant, velformulert og faglig begrunnet bråk. For barnehagelærere de lar seg ikke temme. Dersom vi får valget mellom å ta hensyn til barns beste og voksnes beste, uavhengig av om den voksne er konge eller narr, ja, så velger vi alltid barnet.

 

Hva er grunnen til at så mange velger å bruke utestemme i denne saken? Jeg tror det handler om vår yrkesetiske forpliktelse ovenfor ungene. I denne debatten har barnehagefolk forsvart barna, ikke seg selv. Samtidig er det nettopp utelatelsen av bemanningsnormen og barnehagelærernormen i stortingsmeldinga som provoserer. Men bemanningsnormen handler ikke om retten til å ikke bli sliten på jobb, men om muligheten til å ivareta barn på en så god måte at det er i tråd med vår profesjonskunnskap om hva barns beste kan være og barns rettigheter slik de er beskrevet i grunnloven, barnehageloven og i barnekonvensjon.

 

barnehagefolk

Denne teksten har vært publisert i en kortere versjon på lederplass i Barnehagefolk 2/2016.

 

 

Det er ikke troverdig å love bemanningsnorm innen 2020 dersom man velger å utelate innfasingen i styringsdokumenter som skal gjelde fra 2017. Regjeringen vet godt at innføringen ikke er gjort i en håndvending. Barna har minst like stort behov for kompetente barnehageansatte klokka åtte om morgenen som klokka ti, klokka to og kvart på fem. Det haster å få på plass en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstida, minst 50 % barnehagelærere og minimum 25% ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Ungene venter ikke!