Vi stiller oss kritisk til hovedinnretningen av stortingsmeldingen, fordi den legger for stor vekt på tiltak vi tolker vil føre barnehagen vekk fra viktige kvaliteter ved den norske og nordiske barnehagemodellen.

Det skjer mye på barnehagefeltet for tiden. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om norske barnehager (nr. 19 2015-2016) med tittelen Tid for lek og læring, bedre innhold i barnehagen. I meldingen varsler regjeringen at den vil satse på en målrettet kvalitetsforbedring av barnehager, ut fra en vurdering av at det er for stor variasjon i kvaliteten på det pedagogiske tilbudet. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har forsikret at barnehagen fortsatt skal bygge på et helhetlig læringssyn, og av meldingens tittel kan det virke som han mener at en god barnehage innebærer å legge vekt på både lek og læring, men uten at lekens egenverdi presiseres.
 
  
Tora Korsvold, professor, Jon Olaf Berg,
Høgskolelektor og Merete Moe,
førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne
høgskole. Seksjon for pedagogikk.
Vi stiller oss kritisk til hovedinnretningen av stortingsmeldingen. Dette fordi den legger for stor vekt på tiltak vi tolker vil føre barnehagen vekk fra viktige kvaliteter ved den norske og nordiske barnehagemodellen. Her har barns mulighet til, og rett til lek som hovedaktivitet og som er nedfelt i barnekonvensjon, stått sentralt. Når tittelen sier at barnehagen skal gi barn «tid for lek», forventer en at meldingen utdyper hvordan barnehagen kan styrkes som lekemiljø. I meldingen finner vi knapt ordet lek, eller konkrete tiltak for at alle barn skal få mulighet til å involvere seg i lek sammen med andre barn. I stedet nevnes det flere steder at barnehagen skal styrkes som «omsorgs- og læringsmiljø». Men hvordan styrke dette uten å gi rom for lekens egenverdi?

 
Et omdiskutert punkt i meldingen er en sterkere satsing på arbeid med barns språkutvikling, uttrykt i slagordsform som at «alle barn skal kunne norsk når de begynner på skolen». Språkferdigheter er en viktig kompetanse som barn skal hjelpes til å utvikle gjennom lek, utforskning og samtaler med både voksne og andre barn, samt andre aktiviteter som kjennetegner barnehagens mandat.
 
I utdanningen av barnehagelærere legger vi stor vekt på kunnskaper om barns språkutvikling. Som ferdigheter i å observere og støtte hvert enkelt barn i deres tilegnelse og bruk av språk. Likevel er vi, i likhet med store deler av de barnehagefaglige miljøene i Norge, skeptiske til et forslag som er fremmet i stortingsmeldingen om en «veiledende språknorm» for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen til skolen.
 
Hvis en god barnehage er å legge like stor vekt på lek og læring, er det imidlertid på høy tid at statsråd Torbjørn Røe Isaksen gjennomfører en ny bemanningsnorm som sikrer at flertallet av de ansatte har kompetanse som utdannede barnehagelærere. Fra en handlekraftig kunnskapsminister forventer vi at prosessen med å øke antall barnehagelærere i barnehagen iverksettes nå. Den må ikke settes på vent til 2020.