Regjeringens manglende forståelse

 

Stortingsmeldingen viser til forskning som tilsier at voksne som snakker barnas morsmål kan ha en positiv virkning på barnas norskspråklige utvikling, gitt at de også er gode norskspråklige rollemodeller for barna og har kunnskap om å fremme barns språkutvikling. Samtidig skriver de at dagens samfunn er preget av et større mangfold enn noen gang tidligere, både når det gjelder kultur, religion, etnisitet og rettigheter for ulike minoritetsgrupper og at (…) barnehagen må støtte barna i å verdsette mangfold (s. 43). Slik vi leser denne stortingsmeldingen blir det noe utydelig hva som menes her: Skal vi tenke mangfold og inkludering eller skal vi tenke rett norsk-språklig-opplæring med fokus på likhet og individualitet? Hva med samarbeid og inkludering av flerspråklige familier, som er en viktig og sentral del i det daglige arbeidet i å verdsette mangfold, og nedfelt i barnehageloven og i dagens Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver?

 

 ------------------------------------ 

 

I Prestenga barnehage (der Trude jobber som styrer) pulser det mangfold; kropper, lyder og stemmer i gangene og på avdelingene. Det er norsk, polsk, arabisk, serbisk osv. som utrykkes gjennom kropp fra barn, foreldre og ansatte. Vi er et lite samfunn preget av mangfold i vår barnehage og vi alle «eksponeres» for språk som overrasker, inspirerer og utvider. Barn og voksne verdsetter mangfold! Vi har aldri før tatt imot så mange flerspråklige familier med liten eller ingen norskspråklig kompetanse til vår barnehage som vi gjør nå. For å bli kjent, skape trygghet og lære hverandres kulturer å kjenne, bruker vi flerspråklige assistenter på tvers av avdelinger i oppstartsperioder og ellers i hverdagen. Vi opplever at barnet og foreldrene utrykker trygghet når de møter«sitt» språk i barnehagen, en trygghet som er uunnværlig for at barnet skal kunne åpne seg for et nytt kroppslig-språk, som her norsk. Viktig informasjon fra foreldre om barnet, gjennom flerspråklige assistenter, gjør at vi lettere kan knytte bånd og bli kjent med hverandre. På tross av at stortingsmeldingen hevder at det er lite kunnskap om den faktiske kompetansen til de minoritetsspråklige assistentene, og at den er varierende (s. 48), vet vi gjennom mange år i barnehagefeltet hvilken enorm kompetanse de innehar. Oppstart i barnehagen kan være tøff for barn, og spesielt barn som ikke behersker norsk. I hverdagen når vi ser at et barn er trist, frustrert eller lei, og vi som kun kan norsk ikke strekker til, henter vi en flerspråklig assistent som behersker barnets språk! Barnet roer seg fort og utrykker behag og trygghet i armene til den flerspråklige assistenten. For å erfare hva begreper er på norsk opplever vi at det kan det være lettere for barnet å høre begrepet av den flerspråklige assistenten i en større sammenheng på eget språk, som så oversettes til norsk. Vi opplever at mangfold i stortingsmeldingen byttes med en likhet om at det eneste rette er opplæring i norsk-verbal-språk. Den internasjonale morsmålsdagen har blitt markert 21. februar siden 2000, og er en viktig dag for mangfold og inkludering i barnehagen. Barn, foreldre og ansatte skal være stolte av sitt morsmål om det er norsk, polsk, arabisk, serbisk osv. Dagens rammeplan for barnehagen syntes vi allerede er presis nok når det står: «Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen» (s. 9). Vi er ikke i tvil om at vi må ha et personale som behersker det mangfoldet av kroppslig-verbal-språk som samfunnet pulser av, for å møte «de store endringene i samfunnet når det gjelder teknologiutvinning, global mobilitet og innvandring» (s. 6) slik det står beskrevet i stortingsmeldingen.