Rykk tilbake til start

For halvannet år siden var ny Lov om barnehager og ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver rett rundt hjørnet. Men så skjedde det noe. Å få ny regjering er i visse sammenhenger som å trekke et kort hvor det står «Rykk tilbake til start».

 

I månedene etter regjeringsskiftet høsten 2013 gjorde den barnehagepolitiske stillheten inntrykk på meg. Verken Øystein Djupedal (kunnskapsminister fra 2005 til 2007), Bård Vegar Solhjell (kunnskapsminister fra 2007 til 2009) eller Kristin Halvorsen (kunnskapsminister fra 2009 til 2013) unngikk å snakke om barnehager og drive fram endringer på feltet. Men da de blåblå dannet regjering fikk pipa en annen låt. Eller ingen låt. Lenge.

 

  

Mona-Lisa Angell

Redaktør Barnehagefolk

Min første tanke var: «Nå ser det ut til at vi har fått en kunnskapsminister som vil konsentrere seg om skolen». Kunne det hende at han ikke hadde kunnskap om og/ eller interesse for barnehagefeltet? Det ville i så fall være en politisk situasjon barnehagene har befunnet seg i før. Ulempene med å være politisk uinteressant er mange, men fordelen er at det kan gi arbeidsro. Dermed kunne det føre til at barnehagelærerne fikk lede personalet og barnegruppa slik de mente var best ut fra egne kunnskaper og vurderinger, rammeplanens føringer og de spesielle forutsetningene i akkurat deres barnehage.

 

Taushet gir arbeidsro. Men taushet kan også vitne om at noen trenger arbeidsro. Torbjørn Røe Isaksen (H) overtok kunnskapsministerstolen etter Kristin Halvorsen (SV), og personlig kan jeg forstå det dersom han trengte litt fred og ro. Jeg tør påstå at få ministre har fått til like mye på barnehagefeltet som Kristin Halvorsen, og mange av prosessene hun ledet var fortsatt i full fart på vei mot den da avgåtte regjeringens politiske mål.

 

På Isaksens pult lå (billedlig talt) en 400 siders lang utredning av barnehageloven (NOU, 2012:1). Hver eneste paragraf var studert, overveid og drøftet i lys av forskning om barns beste og vårt mangfoldige og foranderlige barnehagelandskap. Ekspertutvalget hadde landet det hele i faglig funderte anbefalinger. De lagde sågar et renskrevet forslag til ny barnehagelov. Det lå et massivt arbeid bak. På pulten lå også en 300 siders rapport fra 2011 med et ekspertutvalgs vurdering av språkkartleggingsverktøy som brukes i barnehager. Konklusjonene var tydelige og ropte på politiske konsekvenser. Det samme gjorde Østremutvalgets (NOU, 2010:7) og Brennautvalgets (NOU, 2010:8) utredninger.

 

Det sto altså ikke på kunnskapsgrunnlaget. Det burde heller ikke stå på politisk vilje. Foran valget i 2013 uttalte Høyre til Barnehagefolk (2/2013, s. 12-20) at de ønsket å innføre bemanningsnorm, at dagens pedagognorm burde styrkes, at de ønsket løpende opptak, at det burde være opp til barnehagelærerne å vurdere hvilke barn som skal kartlegges og at Høyre var for maksprisen, men ønsket å senke prisen for lavinntektsfamilier. Men aller viktigst var det for Høyre å selge seg inn som partiet som ville gi alle de ansatte i barnehagen et kompetanseløft, samtidig som de ville innføre bemanningsnorm. Når det gjaldt eiers mulighet til å pålegge barnehagelærerne å bruke visse metoder og programmer, var de i godt (eller dårlig, om du vil) selskap: Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sa seg delvis enig i at eier burde ha tilgang til det. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti sa de var for. Kun Fremskrittspartiet sa nei til å rokke ved metodefriheten på det tids- punktet.

 

Rett skal være rett, det er igjen låt i pipa. Den 18. desember 2014 la regjeringen sitt forslag til endringer i barnehageloven ut på høring. Der sto det ingenting om å innføre bemanningsnorm. Ingenting om en styrket pedagognorm. Ingenting om løpende opptak. Det hele kan neppe sies å være forslag til ny barnehagelov, for her har man valgt å konsentrere seg om kun tre ting. For det første at profesjonen formelt endrer navn fra førskolelærer til barnehagelærer. For det andre at Fylkesmannen gis mulighet til å føre tilsyn med barnehagene, uten at ansvaret overdras fra kommunen til Fylkesmannen. Ingen dramatikk så langt. Det tredje punktet kunne også synes udramatisk ved første blikk – det inneholdt jo bare «presiseringer», og presiseringer er jo bra, eller? Presiseringer knyttet til dokumentasjon og vurdering, het det. Under dette punktet foreslo regjeringen blant annet at barnehageeier gis rett til å velge hvilke metoder, systemer, verktøy og observasjonsmetoder barnehagene skal benytte. Og med ett ble det klart: Vi har igjen med en handlekraftig barnehageminister å gjøre. Kraften brukes til å forsøke å avskaffe profesjonens metodefrihet. Det reagerer barnehagelærerne på, og flere av dere tok til og med pennen fatt og skrev høringsuttalelse. Jeg ble så stolt og imponert da jeg så det! Derfor er utdrag fra noen av høringsuttalelsene deres presentert på notissidene i det nyeste nummeret av Barnehagefolk.

 

Godt jobba, folkens!

 

 

 

 

Mange eiere mangler kompetanse

«Skal barnehageeier ha denne type makt, må den kobles opp mot et krav om barnehagefaglig bakgrunn hos eier. Slike valg bør ha utgangspunkt i barnas beste, og da må det kreves innsikt i hva som er barnas beste. I mange tilfeller, slik som i Bjerkreim, vil det ikke være noe problem. Vi har en dyktig rådgiver som er utdannet barnehagelærer og har lang praksis fra barnehage. Hun vil ha innflytelse på eiers valg, men dette er ingen selvfølge. Kommuner er ikke pålagt å ha denne typen kompetanse i sin administrasjon. Jeg mener at så viktige valg som dette ikke må overlates til tilfeldighetene. Egentlig burde hele punktet strykes. Det viser mistillit til den pedagogiske ledelsen i alle landets barnehager. Det er vi som er tettest på virkeligheten, og vi har den nødvendige barnehagefaglige bakgrunnen for å ta dis- se valgene for vår virksomhet.» 

 

Avsender: Skjeraberget barnehage

UNNGÅ MASSEKARTLEGGING

«Det er viktig at barnehagelæreren beholder retten til selv å vurdere hvilke observasjoner som er nødvendige for å sikre kvalitet og utvikling. Vi ønsker for all del å unngå en type «massekartlegging» som ikke er formålstjenlig for barna og vil frata barna viktige pedagogressurser. Kunn- skap om enkeltbarn oppnås ved daglig samvær, samtale og observasjon, og ikke gjennom stan- dardiserte skjemaer. Det er vår jobb å kartlegge barn som av ulike grunner avviker fra «normal- utviklingen», og da vil vi selv velge hvilke observasjonsmetoder som er hensiktsmessige. Dette mener vi er et viktig punkt sett i sammenheng med rekruttering av nye barnehagelærere, og ikke minst for å beholde pedagoger i yrket. Det er allerede slik at mange pedagoger forsvinner fra barnehagene fordi det er for mange oppgaver pålagte utenfra. Vi trenger ikke flere!» 

 

Avsender: Skånetoppen barnehage