Her får du inspirasjon til å lage fantasifulle innslag i lekerommene ved hjelp av enkle midler og gjenbruk.

Bord er et møbel de fleste barnehager har mer enn nok av. Vi sitter rundt dem og spiser, perler og pusler, men finnes det andre måter å bruke bord på som kan inspirere barna til lek og aktivitet? Har dere noen til overs, hent dem fram og tryll dem om til fantasifulle stasjoner for lek! Når man kikker inn i barnehagenes rom, ser man ofte hvordan bordene dominerer. Mange strever allerede med lite plass. For å skape rike muligheter for variert aktivitet og lek må vi derfor tenke over hva vi vil med dem – og om vi vil ha dem der i det hele tatt. Skal de få stå, må vi finne ut om bordene kan fylle flere funksjoner. Jeg har fått flere forespørsler fra barnehager med grupper fra ett til seks år om jeg kan lage noe som inspirerer til lek og passer i deres rom. Det er en utfordring, fordi store og små barn leker forskjellig med ting. Små barn er eksperter på å bruke kroppen og tumle rundt, mens eldre barn går dypt inn i late-som-lek med fantasien som bensin. Spennende bord kan åpne kan for muligheter for alle aldersgrupper.

Huleboere under bordet

Bord er perfekte å bygge hytter med. Det har barn alltid visst. Med tepper og klesklyper kan man bygge huler der barndomsminner blir til. Men i aldersblandede grupper har jeg sett at frustrasjonen kan bygge seg opp under bordene. Det hender nok at byggverkenes skjøre konstruksjon ikke tåler en ettårings tumlende måte å utforske byggverket på. «Nei, de små bare ødelegger!» sier de store og gir opp prosjektet sitt. Da må vi enten verne om byggverket ved å hindre de yngste i å komme inn, eller vi må ha noen flere løsninger å by på. De små liker også huler og hytter.
 
Noen barnehager har oppdaget at de kan lage et mer solid alternativ ved hjelp av symaskinen. Ta mål av bordet og sy et trekk med tak og vegger som passer akkurat. Et slikt kan man slenge over bordet og trylle det om til en lun hytte på et blunk. Man kan klippe ut en åpning og dekorere det med hva barnehagen måtte ha på lager – ranker med eføy, silkeblomster, eller bånd i gull og fløyel. Velger man stoffer med spennende trykk, kan det også tilføre huset egenart. En av de stiligste hyttene jeg har sett var sydd av et stoff med trestammetrykk (fra Ikea) Det så ut som vedstabelhuset til Gruffaloslangen. Hvis man synes det blir mørkt i hulene kan man feste klikkelys under bordplata – slike som går på batteri. Sammen med tepper og puter blir det forlokkende fine hus.
 
Har man flere bord på avdelingen, kan man slenge trekkene over, skyve dem mot hverandre og lage et lite hyttetun. Da kan barna gå på besøk til hverandre, invitere på te og en prat.

Fossefall-bordet

En av de viktigste rollene vi har som lekekloke voksne er å tilføre fristende materialer og møbler som hjelper barnas fantasi på gli. Ute i naturen ser vi ofte at barna lett får ideer til lek. Jeg hadde derfor lyst til å lage et bord som var inspirert av naturen. For de yngste måtte bordet tilføre noe for sansene – noe å kjenne på, se på og til og med høre. Det måtte tåle å bli sittet på og tumlet rundt. Samtidig skulle bordet gi eldre barn drivstoff til å bruke fantasien.
 
Hva om bordet også kunne brukes som modellandskap til lek med figurer, dinosaurer og dyr? Dette trengte jeg til å lage et naturinspirert bord: Stoffer med ulik stofflighet og struktur, baderomsmatter, spisebrikker i plast, litt grus og annet som kunne gjøre bordet til en taktil fest. Under bordet ville jeg lage en liten speilsal slik at barna også kunne ligge på ryggen og titte opp under bordplaten. Små speil fikk jeg tak i på Europris. Da var det bare å gå til verks med godt lim, saks og møbelstiftepistol.
Jeg startet med å legge et stoff over bordet og klippe det i strimler langs kantene. Mye lim og stifter sørget for at duken skulle holde seg på plass. Deretter klippet jeg en innsjø og en bekk av spisebrikkene og limte den på duken. Biter av baderomsmatter, stoffer og akvariegrus gjorde landskapet spennende. Alt ble stiftet med møbelstifter og/eller limt på med solid universallim og limpistol. Fossefallet ble laget av blå stoffer, bånd, små bjeller og annet vakkert. Alt måtte festes godt for at det ikke skulle være fare for at de yngste kunne komme til å svelge noe. Under bordet ble det fint med blått stoff som bakgrunn for speilene. Speilene ble festet med en solid mengde med lim – både universallim og limpistol måtte til. Så snart de var festet kunne barna ligge på ryggen og nyte livet «under vann».
 
For at bordet skulle være interessant i lengden for eldre barn også, trengte de litt ekstrautstyr. Røtter, kvist, runde stein og annet naturinspirert skulle hjelpe dem å til å utvide modellmiljøet etter eget hode. Slike «løse deler» åpner for muligheter til å lage broer, huler, skogholt og fortellinger rundt dyrene i lekekroken.
 
Da var bordet klart for lekerommet. Vi satte det inn og ventet på reaksjonene: «Oj, det var fint!» kom det umiddelbart fra en treåring som satte seg på kne og strøk hånden gjennom fossen. Flere barn kom raskt til bare for å kjenne eller se. Andre lot seg inspirere til å leke med dyrene. Da bordet stod blant de yngste var det noen som lot fingrene gli over stein, blomster og vann «Det er fisk nedi der» hvisket ei jente. Det varte det ikke lenge før vi hørte det fnise under bordplaten. Barna krøp ut og inn.
De gjemte seg og tittet fram som troll av esken. Seinere var det bare fire føtter som stakk ut. Var de fanget under bordet av Fossegrimens felespill? Nei da, de hadde bare oppdaget seg selv i taket og frydet seg over synet.
 
Jeg kjenner at fossefallbordet fikk min egen fantasi på gli også. Jeg tror nesten jeg må låne det neste gang «Bukkene Bruse» skal formidles i samlingsstunden.

Mekkebordet

Jeg hadde også et lite, rødt bord stående i en krok hjemme. Det kunne bli et spennende mekkebord med knapper, brytere, fjernkontroller og slikt som barn liker å fikle med. Kanskje kunne bordet også tilføre noen ideer til rollelek?
 
Her var det bare å samle ubrukte fjernkontroller, tastatur og tekniske duppeditter. Foreldre har mye rart liggende hjemme – gamle klokker, telefoner og annet «kjekt å ha». De blir bare glade for å bli kvitt noe av det. Når det i tillegg kan være til nytte for barnehagen, pleier de ikke være vonde å be.
 
Har man en gjenbruksstasjon i nærheten, er det en gullgruve å samle slike skatter i. Brytere, hengsler og blinkende sykkellys kan man finne hos Clas Ohlsson, Biltema og lignende steder. For å feste alt til bordet trenger man dobbeltsidig tape, kraftig lim og små skruer (Hvis det er et trebord)
Vi satte mekkebordet inn i lekerommet, der de yngste akkurat hadde gnidd søvnen ut av øynene. De våknet fort. I løpet av kort tid trakk bordet mye oppmerksomhet. Barna tastet og trykket. Her ble det finmotorisk aktivitet i stor stil. Noen kikket bort på oss og lurte på om de virkelig fikk lov. Det var tydelig at særlig de yngste hadde fått en del «nei, ikke røre» rundt sin naturlige nysgjerrighet rundt fjernkontroller og telefoner. Da de små forstod at her var det fritt fram, tok det helt av. Alle ville prøve. De dro stoler bort og satte seg helt inntil. Bordet kunne faktisk vært enda større. Neste gang pusser vi opp salongbordet.
 
Blant de eldste kunne samme mekkebordet bli alt fra kontor til et kontrollpanel for rakettutskyting. «Tre, to, en… We have a lift off!». I leken er alt mulig… et enkelt, kassert tastatur kan ta deg til månen.
 
Takk til Ytrebygda barnehage for at jeg fikk prøve ut bordene og ta bilder i prosessen.