Ordene vi bruker former vår opplevelse og vår oppfatning av virkeligheten.

I siste nummer av Barnehagefolk reiser Jan Inge Sørbø og Eldar Heide en viktig prinsipiell diskusjon om den faglige språkbruken i dagens barnehageverden. ”Det går ei direkte linje frå måten ein snakkar om barnet på, og til måten ein handlar når det gjeld barnet – språk er alltid handling” (Sørbø, s.53) Han går til felts mot det han kaller målelogikk og diagnosespråk, og som ser ut til å snike seg mer eller mindre ubemerket inn i barnehagene.

Virkningen av denne endrede språkbruken ser vi daglig ute i barnehagene, med en stadig økende mengde av voksenstyrte læringsprogrammer og innkjøpte undervisningsmidler for å hjelpe på barnas læring. 

I artikkelen ”Meir læring i barnehagen” – språkleg kamuflert ideologi” retter Eldar Heide søkelyset mot en åpenbart ny bruk av begrepet ”læring”, som har fått et kolossalt oppsving i barnehagesektoren de siste tiårene. Det er blitt et slags stammespråk for skolerettede og voksenstyrte aktiviteter i barnehagen, mener han. Mens folk flest enda snakker om ”å lære”, og i dette ordet ligger ingen avgrensning i typer kunnskap eller ferdigheter vi kan lære.
 
Virkningen av denne endrede språkbruken ser vi daglig ute i barnehagene, med en stadig økende mengde av voksenstyrte læringsprogrammer og innkjøpte undervisningsmidler for å hjelpe på barnas læring.
 
”I rammeplanen er det ei uforløyst spenning mellom desse tydingane av ”å lære”, og det ser ikkje ut som ein har tenkt over det, for det er ingen tilløp til definering eller problematisering av omgrepet”, skriver Heide.
 
Her kan det være interessant å gå tilbake til den første Rammeplan for barnehagen (1995). Der blir barnas utvikling og læring behandlet i kap.4 Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter på 17 A4-sider. I hovedavsnitt 4.2.3 Pedagogikk og omsorg – et helhetlig læringsbegrep finner vi nettopp en presisering av hva som ligger i begrepet ”læring” i barnehagetradisjonen.
 
Læringsprosessene i kap.4 er knyttet direkte til hver enkelt av innholdskomponentene Sosial og personlig utvikling og læring (4.3); Utvikling av språk og kommunikasjonsevne (4.4), Lek (4.5) I hovedavsnitt 3.1.3 finner vi avsnittet Omsorg og læring.  
 
Det er verd å merke seg er at Rammeplan 1995 ikke har et eget hovedavsnitt om Læring. I Rammeplan 2006 og den reviderte i 2011 er Lek og Læring behandlet i to separate hovedavsnitt (2.2 og 2.3) Selv om lek og læring i tekstene flere steder er tett sammenvevd, så mangler 2011- planen den første rammeplanens sterke og tydelige understrekning av at det er i hverdagslivets erfaringer de grunnleggende læreprosessene til barna skjer. Sett i lys av at en tredje rammeplan for barnehagen nå er under arbeid, blir de språklige utfordringene i artiklene fra Sørbø og Heide viktige å ta med seg på veien videre. Rammeplanen fra 1995 er adskillig mer omfattende i volum enn 2005 og 2011-planene. Det ga mulighet for en bredere behandling av barnehagens komplekse utfordringer enn i de to påfølgende. Den første rammeplanen kan gi verdifulle bidrag i grunnlagsmaterialet for kommende rammeplaner.