Barnehageforum - Du skal ikke komme her og lage en kultur

Hadde jeg visst hvordan jeg kunne bli møtt som minoritet og leder ville jeg valgt en annen utdanning.

«Du skal ikke komme her og lage en kultur». Sitatet er hentet fra min masteroppgave og sagt av en barnehagelærer i et intervju. Intervjuet tar utgangspunkt i nyutdannede barnehagelæreres erfaringer som leder for en personlegruppe etter det første året som profesjonsutøvere i barnehagen. Sitatet forteller ganske mye om hvordan det kan oppleves å være nyutdannet og nytilsatt i møte med et etablert personale i barnehagen. Praksissjokk er et begrep som de fleste nyutdannede får erfaring med i løpet av det første år som nytilsatt i en hvilken som helst organisasjon, eller på hvilken som helst arbeidsplass. Som nytilsatt går det ikke lenge før man merker seg sider ved organisasjonen som det ikke er skrevet noe om i organisasjonens planer og i visjoner.
 
barnehagefolkDette debattinnlegget er publisert i Barnehagefolk nr. 3/2014. Hvis du ikke abonnerer på tidsskriftet, kan du følge linken for å tegne et abonnement eller kjøpe et enkeltnummer. 
 
 
Som ny på arbeidsplassen må man føle seg frem og erfare den sosiale praksis, og forstå de handlingsprosesser man skal bli en del av. Det eksisterer utallige teorier som er utviklet for å forstå ledelse som fenomen, hva ledelse er og hvordan ledelse kan utøves, men det finnes ikke så mye forskning om hvordan man blir en god leder. Lederen kan gjerne kjenne målet, men veien mot målet er i stor grad ukjent og ubeskrevet. På samme måte vil en førstegangsleder eventuelt erfare at de tråkker inn i en personalgruppe hvor forgjengeren har formet en forståelse, positiv eller negativ, av hva som kan kreves eller forventes av en god leder. Det betyr at det vil være utallige forståelseshorisonter å ta hensyn til i møtet med det etablerte personale.
 
Sitatet som jeg viser til forteller meg at nytilsatte barnehagelærere skal være i stand til å identifisere sin egen rolle i de konflikt- og maktfelt som kan være rådende i et praksisfellesskap. Det bringer meg videre til et tilfeldig gjensyn med en tidligere student på barnehagelærerutdanningen der jeg underviste i pedagogikk. Vi utveksler litt løst og fast. Som student husker jeg henne som engasjert, full av ambisjoner, hun ville noe med faget. Ut i samtalen sier hun: « … men Hanne, hadde jeg visst hvordan jeg kunne bli møtt som minoritet og leder ville jeg valgt en annen utdanning». Jeg visste neste ikke hva jeg skulle svare. Personen som sto foran meg har internasjonal bakgrunn. Når hun sier minoritet tolker jeg det som at det er hennes nasjonale opprinnelse hun refererer til. Nå er det jeg som opplever et «praksissjokk». Hun tolker mitt litt spørrende ansikt og fortsetter med å fortelle (uten å nevne navn på verken barnehage eller personale) om hvordan hun opplever at det etablerte personalet i barnehagen hvor hun er tilsatt, har en underliggende tone overfor henne, som hun oppfatter diskriminerende, sårende og som et angrep på hennes nasjonalitet og religion. Jeg blir forskrekket over det jeg hører, vel viten om at dette er hennes tolkning og oppfattelse. Hennes fortelling vitner om noe som jeg, i min noe naive forestilling, ikke har tatt i betraktning kunne være et aktuelt tema for en nyutdannet barnehagelærer. Samtalen bærer videre til temaet ledelse. Hun sier: … utfordringene som leder kan jeg takle, men det er tungt å møte et menneskesyn hvor jeg som muslim blir tilegnet verdier som jeg overhodet ikke kan identifisere meg med».
 
praksissjokk? Har du opplevd praksissjokk? Del gjerne din historie med oss i diskusjonsfeltet under.
 
 
Sakens alvor blir understreket når barnehagelæreren forteller at hun arbeider i en barnehage hvor det er representert et rikt mangfold av nasjonaliteter blant barna. Jeg undrer meg over hvordan barna blir møtt, når en ansatt beskriver sin hverdag på den måten? Hvilke verdier er rådende blant de ansatte? Dette er én fortelling fra én person. Jeg stiller meg dog noen spørsmål: Finnes det noe her vi ikke snakker åpent om eller anerkjenner som en problemstilling eller utfordring i fagfeltet, og ikke anser som viktig nok til å snakke høyt om? «Du skal ikke komme her og lage en kultur» ble sagt av en etnisk norsk barnehagelærer. I møtet med denne tidligere studenten har sitatet gitt en ny dimensjon til fenomenet praksissjokk, som vi ikke kan bagatellisere eller ignore. I denne fortellingen blir barnehagelærerens faglige identitet som leder og ønsket om å være ledende i arbeidet sekundært og marginalisert. Det er ikke nytt at nyutdannede førskolelærerer opplever det. Men denne fortellingen vitner om at «du skal ikke komme her og lage en kultur» ikke bare er problematisk på ett område – å være nyutdannet, kanskje eksisterer det også andre det sider ved praksissjokket som er tabu og som handler om menneskesyn?