Fremtidens barnehage må skape en kultur for felles refleksjon.

Vinteren 2013 legger regjerningen frem en ny stortingsmelding om fremtidens barnehager. Siden vi nå har full barnehagedekning, ønsker de å satse på kvalitet. Utredningen «Til barnas beste» (2012) sier at «Et kompetent personale med adekvat utdanning er den beste garantien for et barnehagetilbud i tråd med framtidens krav….». Videre sier utredningen at den gode barnehagen er den som «hele tiden er i utvikling», og er det rammeplanen kaller en lærende organisasjon.

Så hvordan blir fremtidens barnehage, den gode og lærende organisasjonen med et kvalifisert personale?

En kultur for refleksjon

Når kompetanseheving velges bort, skyldes det ofte på dårlig tid. Jeg vet at tiden noen ganger blir spist opp av sykdom og dårlig bemanning, møter eller praktiske gjøremål. Likevel tror jeg det handler om kulturen vår i barnehagene, og hvilke prioritering vi velger å gjøre. Hva velger vi å bruke avdelingsmøter og personalmøter til? Mye tid blir brukt på å gi praktiske informasjon, beskjeder som kunne vært skrevet ned til egenlesning. Setter vi derimot at tid til felles refleksjon, samtale om våre pedagogiske verdier og det vi har opplevd sammen med barna, tror jeg vi bruker tiden vår mer fornuftig. Vi skaper en kultur for refleksjon og fremmer den lærende organisasjonen.

En lærende organisasjon reflekterer sammen

Rammeplanen sier at barnehagen skal være en lærende organisasjon for å møte samfunnets nye krav og utfordringer. Som Bryne skriver i Barnehagefolk nr.3 (2012) er det mange førskolelærere som ikke har forstått hva det vil si å være en lærende organisasjon. Hvordan kan vi jobbe mot å bli en hvis vi ikke vet hva det er? Ordet lærende organisasjon må komme på dagsorden, det må forklares og forankres i det vi gjør til daglig for å ha noe verdi. Boken «En lærende organisasjon» (Wadel 2008) bruker definisjonen på en organisasjon som mestrer å skape, tilegne seg og overføre kunnskap, samt reflektere over sin kunnskap. Altså må det skapes en kultur for å reflektere sammen hvis vi skal bli en lærende organisasjon.

Veiledning for å fremme barnehagens kompetanser

Jeg har erfart motgang i å få gjennomført veiledning i barnehagen, og tror mangel på erfaring gjør at personalet ikke ser nytten i å reflektere. I stortingsmelding 41 om Kvalitet i barnehagen (2006) er veiledning av nyutdannede førskolelærer sterkt vektlagt. Meldingen sier at veiledningen har gjort de nyutdannede bedre rustet til å møte yrkeslivet, og til å reflektere over egen praksis. I den neste stortingsmeldingen håper jeg veiledning for resten av personalet blir like mye vektlagt. På den måten vil vi få støtte i arbeidet med å etablere en reflekterende kultur. Flere pedagoger og utdannede assistenter er viktig, men det finnes allerede mye kompetanse ute i barnehagene. «Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforstått og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.» (Rammeplan for barnehager 2006, s.57)

Hverdagens kompetanseheving

Veiledning er kompetanseheving vi har tid til i hverdagen. Det handler om å skape en kultur som velger å prioritere det. Kompetanseheving trenger ikke være dyre og tidskrevende kurs, det er like så viktig å opprettholde og videreutvikle den kunnskapen vi alt har. For å gi alle barn et godt barnehagetilbud i fremtiden, mener jeg vi må skape en kultur som prioriterer felles refleksjon over våre verdier og handlinger.


Litteratur:

C. Wadel (2008); En lærende organisasjon. Et mellommenneskelig perspektiv. Kristiansand: Høgskoleforlaget

Kunnskapsdepartementet (2011); Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Bergen: Fagbokforlaget

Norges offentlige utredninger (2012); Til barnas beste.Trykkeri?