Masseproduksjon av halvfabrikater til jul og andre høytider har ingen ting med kreativitet å gjøre
I mange barnehager lages det julegaver av halvfabrikater. Alle barn lager den samme esken med perler, eller det samme håndtrykket av gips. Denne typen gaver som barna lager i barnehagen er ikke noe som barna har funnet på selv, men derimot produsert nærmest på samlebånd i en aktivitet hvor alle barna lager samme produktet. Dette har ingen ting med kreativitet å gjøre sier Vicki June Sieling til Børn og unge.
Sieling er psykolog og leder aksjonsforskningsprosjektet «Den kreative pedagogiske institusjonen». Sammen med Roskilde kommune i Danmark har hun har undersøkt hvordan man kan forstå kreativitet i barnehager, og hvilke faktorer som fremmer eller hemmer den kreative utviklingen.
Et viktig poeng i prosjektet er at kreativitet handler om å skape noe nytt og bryte grenser for det vi kjenner til, gjennom undersøkelser og eksperimenter med for eksempel materialer.
Vicki June Sieling ønsker at det blir tatt et oppgjør med den tradisjonelle forståelsen av kreativitet. «Det hersker noen forestillinger om at så snart pedagogene lager noe med «klipping og liming» så er det kreativitet. Dette må vi ta et oppgjør med, sier hun.
Kreativitet i pedagogisk praksis skiller seg vesentlig ut fra for eksempel kreativ produktutvikling. I pedagogikken er det hverdagspraksis og barn som skal utvikles, sier Vicki June Sieling. Gjennom prosjektets gang er det blitt tydelig for Sieling at det er bruk for et språk som gjør det mulig å snakke om kreativitet i en pedagogisk sammenheng.
«Hvis pedagogene bare skal overta samfunnets begrepsbruk, så blir kreativitet bare en kompetanse man skal lære og ikke som mine undersøkelser viser; at kreativitet ikke er en kompetanse man lærer en gang for alle. Det er en holdning og tilgang til verden som man utvikler i samspill med omgivelsene,» sier hun.
«Hvis vi sier at kreativitet ikke kun er kunstneriske aktiviteter, men også noe som for eksempel forsknings- og løsningsorienterte handlinger, så gir det pedagoger flere muligheter til å arbeide med kreativitet. Pedagogene har vært veldig glad for å få en ny forståelse av kreativitet. Det betyr at kreativitet ikke er for de få, men for de mange,» sier hun.
Det var en stor overraskelse for både Vicki June Sieling og pedagogene å oppdage hvor mye struktur og organisering bidrar til å bremse kreative prosesser. «Jeg var overrasket over hvor mange brudd det er i hverdagen i barnehagen. Både teoretikere og pedagoger er enige om at man trenger å konsentrere seg over tid for å kunne være kreativ. Men i barnehagen blir både barn og voksne avbrutt hele tiden, sier hun. Denne oppdagelsen førte til at flere av barnehagene i prosjektet begynte å eksperimentere med hvordan de kunne skape en barnehage med større muligheter til å kunne fordype seg i ting over tid. Flere barnehager har for eksempel opphevet faste tidspunkter for måltidene. Det har resultert i at barna har fått bedre muligheter til å fordype seg i lek og aktivitet uten å bli avbrutt.
Sieling er psykolog og leder aksjonsforskningsprosjektet «Den kreative pedagogiske institusjonen». Sammen med Roskilde kommune i Danmark har hun har undersøkt hvordan man kan forstå kreativitet i barnehager, og hvilke faktorer som fremmer eller hemmer den kreative utviklingen.
Et viktig poeng i prosjektet er at kreativitet handler om å skape noe nytt og bryte grenser for det vi kjenner til, gjennom undersøkelser og eksperimenter med for eksempel materialer.
Vicki June Sieling ønsker at det blir tatt et oppgjør med den tradisjonelle forståelsen av kreativitet. «Det hersker noen forestillinger om at så snart pedagogene lager noe med «klipping og liming» så er det kreativitet. Dette må vi ta et oppgjør med, sier hun.
Kreativitet i pedagogisk praksis skiller seg vesentlig ut fra for eksempel kreativ produktutvikling. I pedagogikken er det hverdagspraksis og barn som skal utvikles, sier Vicki June Sieling. Gjennom prosjektets gang er det blitt tydelig for Sieling at det er bruk for et språk som gjør det mulig å snakke om kreativitet i en pedagogisk sammenheng.
«Hvis pedagogene bare skal overta samfunnets begrepsbruk, så blir kreativitet bare en kompetanse man skal lære og ikke som mine undersøkelser viser; at kreativitet ikke er en kompetanse man lærer en gang for alle. Det er en holdning og tilgang til verden som man utvikler i samspill med omgivelsene,» sier hun.
«Hvis vi sier at kreativitet ikke kun er kunstneriske aktiviteter, men også noe som for eksempel forsknings- og løsningsorienterte handlinger, så gir det pedagoger flere muligheter til å arbeide med kreativitet. Pedagogene har vært veldig glad for å få en ny forståelse av kreativitet. Det betyr at kreativitet ikke er for de få, men for de mange,» sier hun.
Det var en stor overraskelse for både Vicki June Sieling og pedagogene å oppdage hvor mye struktur og organisering bidrar til å bremse kreative prosesser. «Jeg var overrasket over hvor mange brudd det er i hverdagen i barnehagen. Både teoretikere og pedagoger er enige om at man trenger å konsentrere seg over tid for å kunne være kreativ. Men i barnehagen blir både barn og voksne avbrutt hele tiden, sier hun. Denne oppdagelsen førte til at flere av barnehagene i prosjektet begynte å eksperimentere med hvordan de kunne skape en barnehage med større muligheter til å kunne fordype seg i ting over tid. Flere barnehager har for eksempel opphevet faste tidspunkter for måltidene. Det har resultert i at barna har fått bedre muligheter til å fordype seg i lek og aktivitet uten å bli avbrutt.
