De aller fleste barn i Norge går i barnehage. For hvert enkelt barn har perioden de går i barnehage blitt lengre, for de fleste fra ett års alder og til skolestart. Gjennomsnittlig daglig oppholdstid har også økt. Derfor er det viktigere enn noen gang hva barnehagen har å by på av opplevelser og erfaringer og ikke minst hvilke muligheter den gir for kroppslig utfoldelse. For en del barn står barnehagens uterom for en viktig del av deres erfaring med uteliv og motorisk utfoldelse. For noen kan barnehagens uterom være det eneste sted de får slike erfaringer før de begynner på skolen. Det betyr at barnehagens tilbud har fått større betydning, ikke bare i forhold til de erfaringer barna får, men også i forhold til helse. Barnehagens innhold bør derfor preges av både motorisk aktivitet og sunt kosthold.

Barnehagens største rom

barnehagens uterom

Denne teksten er hentet fra Eli Thorbergsens bok «Barnehagens uterom» (utgitt 2012). I boken kommer hun med konkrete forslag til hva som kan gjøres for å utnytte uteområdet i barnehagen på en god måte. Boken kan bestilles i Barnehagebutikken

En undersøkelse gjort i 117 barnehager i 5 norske kommuner tar for seg størrelse på uterommet, tidsbruk og hva som finns av lekemateriell (Moser, Martinsen 2009). De kommuner og barnehager som deltar gir et representativt bilde av det norske barnehagefeltet. Undersøkelsen viser at mange barnehager har høyere areal enn departementets minstemål. Samtidig vet vi at det også finns barnehager uten eget uteareal eller med areal under minstemål. Undersøkelsen viser at fra mai til august er barna ute gjennomsnittlig 70 % av åpningstiden og i vintersesongen ca. 30 %. I sommersesongen vil dermed uterommets tilbud for barnas lek og aktivitet, være viktigere enn rommene inne. Hvis dette er tendenser for norske barnehager generelt, vil uterommet ha enda større betydning som pedagogisk arena enn antatt.

Moser og Martinsen konkluderer med at barnehagenes uterom er ganske tradisjonelt utstyrt, med et velkjent grunnmateriell. Alle ser ut til å ha sandkasse, over 90 % har noe utstyr til sandlek, bord og benker, baller, biler, husker, sklie, trehjulsykler og lekehus og 70 % har trær til å klatre i (Moser, Martinsen 2009). Annet utstyr var ujevnt fordelt i de undersøkte barnehagene. Noen barnehager har mer utstyr enn det som er nevnt over, men likevel vil en svært stor andel av barnehagene ha lite variasjon i det materiell som tilbys ute. Spesielt for barns selvstyrte skapende lek ser det ut til å være lite inspirerende materiell tilgjengelig.

Det er en selvfølge for oss at barnehager skal ha sitt eget uteareal, der barna tilbringer tid hver dag og der de relativt fritt kan bevege seg mellom ute og inne. Det å daglig måtte ta med barna til nærmeste park eller skog, som noen få barnehager må, oppfattes av de fleste som både tungvint og uhensiktsmessig. Vår tradisjon med friluftsliv og uteliv gjennom skiftende årstider ligger dypt forankret i de fleste av oss. Når mange barnehager kjøper varmedresser til personalet er det i tråd med denne tradisjonen.

Barnehagens rammeverk ivaretar vår utelivstradisjon. Lov om barnehager 2006 § 2 sier: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Dette omfatter også barn med ulike former for funksjonsnedsettelser. I Rammeplan for barnehagen 2011 (R-11) legges vekten slik: Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. R-11 begrunner dette med at små barn trenger plass til utfoldelse av sin kroppslige væremåte og utfordringer til utvikling av kroppslig mestring. R-11 har også fokus på lekens vilkår: Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktlig miljø skaper grunnlag for barns lek og aktiviteter og for organisering av ulike læringssituasjoner.

Kunnskapsdepartementet ga i 2006 ut Veiledning for utforming av barnehagens utearealer utarbeidet av Det norske hageselskap. Veiledningen gir konkrete råd til alle som er involvert i planlegging og etablering av nye barnehager og i fornying av eksisterende utearealer. I veiledningen finnes informasjon om hvem som er ansvarlig for hva, knyttet til utbygging og utforming av barnehager. Det finnes også mye nyttig informasjon om hvilken størrelse og hvilke kvaliteter en barnehagetomt bør ha.

Det opplyses for eksempel at arealnorm for uteplassen er ca. 6 ganger større enn arealnormen inne. Når arealnormen inne er 4 m2 for barn over 3 år, blir altså tilsvarende ute 24 m2 pr barn. For en gruppe på 20 barn over 3 år blir det ca. 480 m2. For barn under 3 år skal areal ute og inne økes med 1/3 del. Plass for de minste ute skal dermed bli ca. 30 m2 pr. barn. Barnehagens uteareal kan derfor betraktes som barnehagens største rom og bør utformes slik at dette arealet utnyttes maksimalt. Om tomtas kvaliteter hevdes det at naturlig vegetasjon i størst mulig grad bør bevares og at naturmark med ulendt terreng fremmer utvikling av barns fysiske ferdigheter og bidrar til utfoldelse og kreativ lek (KuD 2006 s. 7).