Barnehageforum - Likestillingspedagogikk er en utfordring

Vi har kommet et steg videre, ja. Men vi har langt igjen, mener Nina Rossholt. Likestilling er et krevende og utfordrende tema for barnehagen

Kalle, 5 år, og Isabel, 3 år, spiller fotball. Isabel er for anledningen kledd i brudekjole og høyhælte sko i størrelse 38. Men Kalid venter tålmodig når hun snubler i de store skoene og bruker litt ekstra tid på å fange ballen. Han sparker heller ikke så hardt han kan når han prøver å score mål mot den yngre målvakten. Kalle er en gutt som ofte får kjeft fordi han ikke oppfører seg slik de voksne synes han skal. Men i denne situasjonen viser han mye omsorg. Situasjonen defineres imidlertid ikke som omsorgsfull, fordi aktiviteten, fotballspillet, er typisk maskulin.
 

Et stykke å gå

Eksemplet er nokså typisk, tror Nina Rossholt. Og det forteller oss at vi har et stykke vei å gå når det gjelder likestillingspedagogikk. Rossholt er til daglig høyskolelærer ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og skrev Kunnskapsdepartementets temahefte om ”Likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen” i 2006. Sammen med Leif Askland har hun også skrevet boka ”Kjønnsdiskurser i barnehagen”. Hun mener det fortsatt trengs økt oppmerksomhet mot dette området.

 

Jeg tror i det hele tatt det å stille spørsmål er avgjørende viktig når vi snakker om likestilling i barnehagen.

Nina Rossholt
Professor, barnehagepedagogikk


 

– Vi ser ofte kjønn før handling. Og vi biologiserer. Jenter er slik, gutter er slik. Jenter klarer ikke å leke sammen i grupper, sies det. Og dermed går man ikke inn og hjelper dem til å løse konflikter. Hierarkibygging er naturlig for guttegjengen, sies det. Dermed kan den sterkt hierarkiske leken fortsette, uten at noen går inn og lærer guttene andre måter å være sammen på, sier Rossholt.
Barn og voksne skaper sosialt kjønn i barnehagen gjennom det de sier og det de gjør. Det er langt på vei en form for naturalisert kunnskap, en tatt-for-gitt-kunnskap som personalet i liten grad setter spørsmålstegn ved. Det bare er slik.


– Jeg tror i det hele tatt det å stille spørsmål er avgjørende viktig når vi snakker om likestilling i barnehagen. Stille spørsmål om hva man sier og hva man gjør. Stille spørsmål ved holdninger og verdier. Stille spørsmål om hva man mener med likestilling. Og være kritisk til telle-likheten, som er ganske utbredt. For likestilling handler jo ikke bare om hvor mange kvinner og menn som arbeider i barnehagen. Det handler om hvilke verdier vi synes skal være rådende i et samfunn og i en barnehage. Hvilke verdier synes de som jobber i barnehagen er viktig å arbeide for i en likestilt barnehage? Det kan være et godt spørsmål på et personalmøte.
 

Opptrukket linje?

Barnehagen bør stille mange spørsmål ved hva de faktisk gjør. Og de bør kartlegge og observere. Mange tror de ikke gjør forskjell på jenter og gutter. Men ved nærmere observasjon ser de at det gjøres betydelig forskjell. Og at mange ting blir tatt for gitt.

– Det kan virke som stien allerede er tråkket opp i mange barnehager. Så snart barna kommer innenfor gjerdet, så har guttene sin plass og jentene sin plass. En student beskrev det som ”ferdig stiplede linjer”. Det å kartlegge hva som faktisk foregår, og ikke minst hvordan man snakker, kan gi aha-opplevelser og være grunnlag for nyttige refleksjoner og diskusjoner.

I temaheftet som Nina Rossholt skrev for seks år siden, åpnet hun med praksisfortellingen om Kalle og Isabel, og med et par råd om hvordan barnehagen kan komme i gang med tenkningen og arbeidet med likestilling. ”Ta gjerne en runde på personalmøtet hvor dere diskuterer disse spørsmålene: Hva gjør jenter og gutter i vår barnehage, og hvorfor? Når er barns aktivitet et resultat av egne valg, av relasjonene som er i barnegruppa, og når er de et resultat av hvordan vi voksne har tilrettelagt, bevisst eller ubevisst for at det er akkurat denne aktiviteten som er naturlig for barnet/barna?”

– Er dette fortsatt gode spørsmål å begynne med?

– Ja, det tror jeg. Likestillingspedagogikk er et felt der det er helt nødvendig med tanker, refleksjoner og diskusjoner. Det er ikke et område man arbeider med torsdager kl 9-12, eller der man setter i gang et praktisk tiltak eller to og er ferdige. Det krever forarbeid, og det krever en ledelse som tar tak i det og holder det varmt over tid. Likestilling handler i stor grad om bevisstgjøring.

– Hvilket forhold har dagens studenter til likestilling i barnehagen?

– Jeg jobber mye med deltidsstudenter som kombinerer utdanningen med arbeid i barnehagen, og jeg ser stor forskjell på de som ikke har arbeidserfaring og de som er i praksis. De uten erfaring synes dette snakket om likestilling er tullete. Dette er jo et stadium vi er forbi, vi har likestilling. Men de som kan se det i sammenheng med egen praksis, sier gjerne at ”nå får vi noen knagger å henge det på”. Og vi har mange fine diskusjoner, langt bedre enn for 10-15 år siden. Så det er ikke tvil om at vi har tatt noen steg framover, selv om jeg mener vi har mye ugjort.

– Hvis du skulle gi et par gode råd til barnehager som synes de har noe ugjort på området, og har lyst til å komme i gang, hva ville det være?

– Begynn med observasjoner. Observer leken, ikke minst ute. Da vil man ofte se ting man ikke var bevisste på eller klar over. Eller begynn med å se rommene i barnehagen gjennom materialene som er der, og se det i et kjønnsperspektiv. Det kan også gi aha-opplevelser og grunnlag for spennende diskusjoner, sier Nina Rossholt.

_____________________________________________________________________________________________

Barnehageforum anbefaler litteratur :
Likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen
Kjønnsdiskurser i barnehagen
Gi barna 100 muligheter i stedet for to