Gode rutiner, godt verktøy og særlig fokus på samarbeid mellom barnehager og barnevern. Det gav Kragerø kommune pris for beste praksis.
Kompetansesenteret ved Borgestadklinikken deler hvert år ut en pris på kr 20 000 for ”beste praksis” når det gjelder tidlig intervensjon. Prisen for 2011 gikk til Kragerø kommune, blant annet for prosedyrepermen ”Jeg ser deg”. Juryen sa blant annet: ”Gode rutiner rundt samarbeid om barn man er bekymret for, er ofte mangelvare og viktig for å få til tidlig intervensjon i praksis. Kragerø har med permen satt fokus på egne rutiner og tydeliggjort ansvarsfordeling og forventninger i de ulike tjenestene. Tverrfaglig enighet om hva en skal gjøre, hvem som skal gjøre det og hvordan – vil bidra til at flere barn blir sett og fulgt opp.”
-Gratulerer, barnehagesjef Margaret Medhus! Hva er det dere har gjort?
-Takk! Prisen var en hyggelig overraskelse. Vi visste at vi hadde gjort store framskritt på dette området, men hadde ikke ventet å få en pris. Det inspirerer til videre arbeid! Det startet i 2008 da to barnehager var med i prosjektet ”Se meg!”, som blant annet handlet om å utvikle gode rutiner og samarbeidstiltak for tidlig innsats. Samtidig fikk vi et tilbud fra Borgestadklinikken om en seminarrekke om tilsvarende problematikk. Dermed kom vi godt i gang med felles start og felles kompetanseheving for barnehagene, forteller Medhus.
Ressursgruppe
Kragerø har opprettet en ressursgruppe med representanter for barnehagene, barnevernet, helsestasjonen og andre aktuelle instanser er representert, og de har sørget for at forebyggende arbeid og tidlig innsats er på dagsorden jevnlig og på ulike arenaer.
-Blant annet har vi en ”refleksjonsgruppe” for barnehagene hvor alle ansatte er innom i løpet av et halvår, og her har dette vært et tema. I tillegg har vi brukt planleggingsdager, foreldremøter og andre møtepunkter for å holde temaet varmt, og vi har altså utviklet denne prosedyrepermen i samarbeid med barnevernet. Både prosessen med å utvikle permen og at vi nå har den som et godt verktøy, har vært svært nyttig for oss, sier Medhus.
-Dere har gjennomført en felles kompetanseheving for ansatte i barnehagene. Hva er det viktigste de barnehageansatte har lært gjennom dette?
-I tillegg til faktisk kunnskap, for eksempel hva man skal se etter og hvordan man skal handle når man er bekymret for et barn, tror jeg det viktigst er at barnehagene gjennom dette er blitt mer trygge på å gå inn i slike saker. Det handler i stor grad om å tørre, og om å se og tenke barnets beste. Man blir lett opptatt av foreldrene og hvordan de vil reagere når det er utfordrende saker, men det er barnet som er det viktigste.
Bedre samarbeid
Samarbeidet mellom barnehagene og barnevernet er blitt mye bedre, sier Medhus. Mens det tidligere var preget av mistillit til hverandre, har begge grupper gjennom denne prosessen blitt bedre kjent, mer åpne og mer trygge på hverandre.
-Vi ser også konkrete resultater ved at meldingene fra barnehagene til barnevernet har økt, at flere foreldre selv tar kontakt med barnevernet, gjerne etter anbefaling fra barnehagene, og ved at barnehagene er blitt mer profesjonelle i håndtering av denne typen utfordringer.
Fornøyde barnehager
Også barnehagene oppsummerer det som har skjedd i Kragerø de siste årene som svært positivt. Anne Carding, styrer i Siritun barnehage, kan fortelle om nyttig kompetanseheving og gode erfaringer fra konkrete saker.
-Den største gevinsten er at vi har fått et bedre samarbeid med barnevernet. Det er ikke til å stikke under en stol at vi tidligere hadde en del frustrasjon ved at barnehagene meldte saker til barnevernet, men opplevde å få lite respons og få tilbakemeldinger. Vi visste rett og slett ikke hva barnevernet drev med. I dag har vi mye bedre kommunikasjon, og vi føler samtidig at vi er blitt mye tryggere på hva vi skal se etter og hvordan vi skal gå fram. Dette er et direkte resultat av kursene og kompetansehevingen som har foregått, sier Carding.
Barnehagene prøver også å holde fokuset på forebyggende arbeid og tidlig innsats, blant annet ved å sørge for at temaet er oppe på personalmøter med jevne mellomrom.
-Men den beste lærdommen får vi gjennom konkrete saker i egen barnehage. Når man selv har vært involvert i en eller flere saker, får man en erfaring og en trygghet som er godt å ha med seg videre, sier Anne Carding.
Holde fokus
Miljøterapeut Linda Solli Voss i barneverntjenesten i Kragerø fremhever den tverrfaglige ressursgruppen som en viktig faktor for den positive utviklingen som har skjedd.
-Ressursgruppen har vært en pådriver for arbeidet, og er i seg selv et eksempel på hvordan denne typen utfordringer bør møtes. Det er helt opplagt at alle parter, ikke minst barnet det gjelder, har alt å tjene å at de ulike etatene og voksenpersonene som er involvert kjenner hverandre og samarbeider godt.
Utfordringen framover blir å fortsette den gode trenden, holde tematikken levende og ha det jevnlig på dagsorden, mener hun.
-Vi har blant annet snakket om en årlig felles fagdag, og håper at dette kan realiseres, sier Linda Solli Voss.
