Barnehageforum - Fra frustrasjon til samarbeid

Det startet med frustrasjon og skepsis. I dag har Verdal kommune både verktøy, nettverk og gode samarbeidsrutiner for barn som vekker bekymring.

”Vi må ha kunnskap for å se. Dernest må vi ha mot og kompetanse til å gjøre noe”. Slik skriver Inger Lise Rostad ved Ressurssenter Oppvekst i Verdal i innledningen til støttepermen ”Barnevern i barnehagen – fra bekymring til handling”. Permen er et grundig og omfattende verktøy som barnehagene og barnevernet i Verdal har utviklet i fellesskap, og står som et konkret eksempel på hva som har skjedd i kommunen de siste årene. Men det har ikke alltid vært slik.


Går vi noen år tilbake var frustrasjonen blant barnehagestyrerne ganske stor. Verdal kommune brukte mindre penger enn mange andre kommuner på tiltak rettet mot barn med særskilte behov, og vi styrerne syntes ikke vi kunne gi et kvalitativt godt nok tilbud til barn som krevde noe ekstra eller som vi var bekymret for. Noe særlig samarbeid med barnevernet hadde vi heller ikke, forteller styrer Ellen Vinne i Reinsholm barnehage.


Fra barnevernets side opplevde vi at barnehagene var nokså skeptiske til oss. De mente de gav mye til oss, men fikk lite tilbake. Det var ingen god situasjon, sier Siv Mette Lindsetmo ved barnevernstjenesten i Verdal.


Endring

I dag er situasjonen en helt annen. Kommunen har en forebyggingsplan, barnehagene og barnevernet har faste nettverksmøter, og de har i fellesskap utviklet verktøy som skal sikre tidlig innsats for barn som trenger det. Hva er det som har skjedd i Verdal?


Vi satte ned en arbeidsgruppe der barnehagene og PPT var representert, for å kartlegge hvilke utfordringer vi stod overfor når det gjaldt barn som trengte noe ekstra. Vi fant ut at én gruppe barn falt mellom to stoler, ”gråsonebarna”, de barna med ulike risikofaktorer som hadde behov for spesiell oppfølging men som ikke hadde tiltak fra hjelpetjenestene. Dette var blant annet barn som kunne være utsatt for omsorgssvikt, forteller Ellen Vinne.

Vi fikk også utarbeidet en forebyggingsplan med ulike tiltak for aldersgruppa 0-6 år, og etter at planen var behandlet i kommunestyret fant man også penger til å sette flere tiltak i verk. Blant annet ble det satt av midler til å organisere et nettverk knyttet til arbeid med omsorgsvikt. I ”Nettverk omsorgssvikt” er både barnehagene, barnevernet og andre hjelpetjenester representert, og nettverket har faste møter, sier Vinne.


Retningslinjer

Barnehagene kom også med innspill på at de manglet retningslinjer for hvordan de skulle takle utfordrende situasjoner. Hvordan skulle de gå fram når de hadde en bekymring for et barn? Hvordan skulle de takle rusa foreldre? Hva skulle de gjøre om det kom trusler mot personalet? 


Vi måtte skaffe oss mer kompetanse, og det gjorde vi på ulike måter. I vår barnehage valgte vi for eksempel å ansette barnevernspedagog og fysioterapeut i halve stillinger for å få annen kompetanse inn. I tillegg la vi opp til kompetansehevende tiltak gjennom nettverk, team og en kursrekke for barnehagene, forteller Vinne.


I forlengelsen av dette arbeidet ble det utviklet en omfattende perm, ”Barnevern i barnehagen – fra bekymring til handling”. I dette 200-siders dokumentet finner man blant annet beskrivelser av arbeid med bekymringssituasjoner i barnehagen, gjennomgang av rutiner og prosedyrer, presentasjon av barnevernet, momentlister for observasjon og kartleggingsverktøy.


Bedre kontakt

Siv Mette Lindsetmo i barnevernstjenesten er glad for at samarbeidet om de utsatte barna er blitt bedre. Terskelen for å ta kontakt med barnevernet er blitt merkbart lavere for barnehagene, mener hun.


Gjennom arbeidet med kurs og i nettverket er vi blitt kjent med hverandre. Det handler faktisk om noe så enkelt som å møtes ansikt til ansikt, få snakket sammen, vite hvem som er hvem, og få informert om hvordan vi arbeider.


Et av resultatene er at barnevernet i Verdal nå får flere telefoner fra barnehager enn før. Ofte er det noen som ønsker å drøfte en sak anonymt, og i noen tilfeller ender det med at barnevernet anbefaler dem å sende en bekymringsmelding.


En annen endring er at vi oftere drar ut til barnehagene. Både hvis det er en sak som kommer fra oss, men også dersom det er barnehagen som har meldt inn noe. Dette handler selvsagt ikke om at vi ikke stoler på barnehagenes observasjoner, men kanskje ser vi etter andre ting enn dem, sier Lindsetmo.


God kontakt med etablerte barnehager og personale som har jobbet noen år er én ting, men vi må ikke glemme at det kommer både nye barnehager og nye ansatte. Vi har vært flere ganger på Dronning Mauds Minne og og forelest, og jeg tenker at det er svært viktig at også førskolelærerstudentene blir kjent med barnevernet, sier Siv Mette Lindsetmo.


God prosess

Barnehagene og barnevernet i Verdal har vært gjennom en god og nyttig prosess, slår Ellen Vinne fast. Det er skapt gode arenaer for å ta opp vanskelige saker, de ansatte har fungert som rollemodeller for hverandre, og samarbeidet er preget av raushet og stor takhøyde.


Vi snakker kolleger i mellom, vi diskuterer, og vi tør å se.  Vi merker også at økt kompetanse har gitt økt trygghet, vi har gjort gode erfaringer med team som arbeidsmetode, og vi har fått en lavere terskel for å ta kontakt med barnevernet.


Jeg vil også legge til at en viktig grunn til at vi har fått til så mye bra når det gjelder arbeid for de utsatte barna, er at arbeidet er politisk forankret. Politikerne i Verdal har blitt opptatt av forebyggende arbeid. Det er helt avgjørende for å få til noe, sier Ellen Vinne.