Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet en rapport om tidlig barnehagestart: Barnepass fram til 18 måneder.

Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved fem år. Hensikten med rapporten har vært å fremskaffe mer kunnskap om hva slags barnepassordninger for barn som er fylt 18 måneder som benyttes og hvordan ulike ordninger påvirker barnas fungering. Rapporten gir et oversiktsbilde over dagens situasjon og bygger på tilgjengelig litteratur og data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet. Rapporten tar utgangspunkt i opplysninger fra de om lag 60 000 mødre med barn som hadde fylt 18 måneder innen høsten 2009.

Her er hovedfunnene i rapporten:

Hvilke barnepassordninger benytter foreldre for sine barn fram til de er 18 måneder? Og hvordan påvirkes barnas språklige ferdigheter og psykiske fungering ved femårsalder? Dette er spørsmål som belyses i en ny rapport som Folkehelseinstituttet har utarbeidet som del av et samarbeidsprosjekt med Kunnskapsdepartementet. Rapporten gir ikke holdepunkter for at tidlig barnehagestart er skadelig, men noen barn kan være spesielt sårbare.

De fleste førskolebarn i Norge er i dag i ulike barnepassordninger, og langt den største andelen er i barnehage. Til forskjell fra i de fleste andre land, er barn i Norge med funksjonsvansker vanligvis integrert i barnegruppene. Barnepassordninger er dermed viktige arenaer for språk- og læring og for forebygging og mestring av psykiske problemer uavhengig av barnets funksjonsnivå. Dette innebærer også at vi har gode muligheter til å framskaffe kunnskap om hvordan forholdene kan legges til rette for læring og mestring av daglige utfordringer hos barn med ulikt utgangspunkt. Hvilken betydning ulike barnepassordninger har for barns utvikling diskuteres hyppig i mange fagmiljøer.

Hensikten med rapporten ”Barnepass fram til 18 måneder. Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved fem år” har vært å fremskaffe mer kunnskap om hva slags barnepassordninger som benyttes og hvordan ulike ordninger påvirker barnas fungering.

Rapporten gir et oversiktsbilde over dagens situasjon og bygger på tilgjengelig litteratur og data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet. Først presenteres kunnskap om barnepassordninger basert på opplysninger om de vel 60 000 barna i MoBa som har fylt 18 måneder i tidsrommet mellom 2001 og utgangen av 2009. Deretter sees bruk av barnepassordninger fram til 18 måneders alder i sammenheng med språklige ferdigheter, språkrelaterte vansker og psykisk fungering hos de knapt 13 000 av barna som har fylt 5 år innen utgangen av 2010.

Hva er bra for hvilke barn?

Samlet sett viser rapporten at hverken de språklige ferdighetene eller den psykiske fungeringen hos barn flest varierer med hva slags passordning de har vært i, hvor gamle de var da de startet i barnehage eller i annen barnepass utenfor hjemmet, om de brukte kombinerte passordninger eller kun en type eller hvor mange timer per uke de tilbrakte i barnepassordningen.

- For barn flest er det ikke holdepunkter ut fra våre funn for å si at det er skadelig å begynne i barnehage ved 12 måneder, sier forsker og spesialist i klinisk psykologi Synnve Schjølberg.

- Funnene tyder heller ikke på at barn flest som har vært hjemme hele perioden fram til 18 måneder er bedre rustet enn barn som passes av andre i den samme perioden, sier Schjølberg.

Noen få av faktorene som beskriver barnepassforløp viser imidlertid en svak sammenheng med språkrelaterte vansker og atferdsvansker, spesielt hos gutter. De forskjellene som avdekkes er så små at de neppe er viktige i behandlingssammenheng.

- Muligens kan forskjellene skyldes at noen barn er spesielt sårbare for tidspunktet for start i pass utenfor hjemmet eller for antallet timer de tilbringer borte. Andre forklaringer kan finnes i kvaliteten på omsorgstilbudene, sier Schjølberg.

- Disse forholdene ønsker vi å forske videre på. Debatten rundt barnehager bør nyanseres og fokusere på hva som er bra eller uheldig for hvilke barn, sier hun.

10 hovedfunn

  1. Den største andelen av barn som passes utenfor hjemmet i perioden før de er 18 måneder er i barnehage.
    I 2009 blir en større andel barn passet av andre enn foreldrene fra de er 12 måneder enn det som var tilfelle få år tidligere. Også nå passes imidlertid de fleste hjemme til de er 10 - 12 måneder. Andelen som passes utenfor hjemmet øker deretter med økende alder. På tvers av årstall for datainnsamling, og derved dekningsgrad, går den største gruppen av 18 måneder gamle barn i barnehage (40 %), mens hvert fjerde barn (26 %) er hos dagmamma/ i familiebarnehage. Ser vi kun på årene 2008 og 2009, finner vi at 59 % av barna på 18 måneder går i barnehage, mens 15 % er hos dagmamma/i familiebarnehage.
  2. Antall timer barna er i barnepass utenfor hjemmet når de er 18 måneder øker.
    I tidsperioden fra 2001 tom 2009 ble de fleste (63 %) av barna på 18 måneder passet fra 25 til 40 timer per uke av andre enn foreldrene. Gjennomsnittlig antall timer barna passes av andre endres fra 27 timer for barna som var 18 måneder mellom 2001 og 2003 til 31 timer for dem som var 18 måneder mellom 2007 og 2009.
  3. Vel halvparten av 5-åringene går i kommunal barnehage.
    98 % av 5-åringene i MoBa går i barnehage. Rundt halvparten av barna (52 %) går i kommunal barnehage, mens en litt mindre andel (45 %) går i privat barnehage.
  4. Valg av barnepassordning henger sammen med lengden på mødrenes utdanning.
    Generelt synker andelen av 18 måneder gamle barn som passes hjemme fra 2003 og fram til ut 2009. I MoBa har den største endringen vært hos mødre som ikke har fullført videregående skole, en endring fra 40 % som passes utenfor hjemmet i 2003 til 63 % i 2009. Ser vi alle årene under ett, finner vi også at en større andel av mødrene med kort utdanning passer barnet hjemme til de er 18 måneder enn tilfellet er for mødre med lengre utdanning (50 % vs. 14 %). Barn av mødre med kort utdanning som passes utenfor hjemmet er oftere hos dagmamma/i familiebarnehage enn barn av mødre med lengre utdanning.
  5. Barnets alder ved oppstart av passordning utenfor hjemmet varierer med foreldrenes språkbakgrunn.
    En noe større andel av barna med to norskspråklige foreldre passes utenfor hjemmet når de er 18 måneder enn barna i familier der ingen av foreldrene har norsk som morsmål (74 % vs. 65 %).
  6. Det er en liten sammenheng mellom språkrelaterte vansker ved 5 år og barnepassforløp fram til 18 måneders alder.
    En noe større andel av guttene som starter i barnepass utenfor hjemmet før de er 18 måneder har språkrelaterte vansker ved 5 års alder enn guttene som blir passet hjemme. Forskjellene i oppstartstid forklarer imidlertid kun vel 1 promille av variansen i språkrelaterte vansker.
  7. Det er en liten sammenheng mellom atferdsvansker ved 5 år og barnepassforløp fram til18 måneders alder.
    En litt større andel av guttene som starter i barnepass utenfor hjemmet før de er 18 måneder har symptomer på atferdsvansker ved 5 års alder sammenlignet med guttene som blir passet hjemme. Dette forklarer vel 1 promille av variansen i symptomer en finner ved 5 år.
  8. Det er en liten sammenheng mellom atferdsvansker ved 5 år og det å være i pass utenfor hjemmet i mer enn 40 timer i uken.
    En litt større andel av både jenter og gutter som passes utenfor hjemmet 40 timer eller mer per uke når de er 18 måneder har symptomer på atferdsvansker ved 5 års alder sammenlignet med barn som er mindre enn 40 timer per uke i barnepass utenfor hjemmet. Dette forklarer vel 1-2 promille av variansen i symptomer en finner ved 5 år.
  9. Det er ingen sammenheng mellom emosjonelle problemer ved 5 år og barnepassforløp.
    Uavhengig av når barna starter i barnepass utenfor hjemmet, er hverken jenter eller gutter som passes av andre mer engstelige og triste enn de som passes hjemme.
  10. Mange barn har dokumenterte utviklingsvansker, eller øket risiko for å utvikle slike, allerede fra første leveår.
    Ved fødselen rapporteres det at knapt 5 % av 5-åringene har fødselsskader, syndromer eller alvorlige medisinske problemer. I tillegg antas vel 7 % å være i risikosonen for utviklingsvansker1. Dertil kommer at foreldrene til hver tredje 5-åring i MoBa en eller annen gang i løpet av barnets første fem leveår har angitt at de er engstelige for barnets utvikling, at de er bekymret for at noe kan være galt eller at fagfolk har gitt barnet en diagnose/anmerkning. Det antas at vel 8 % av 5-åringene kan ha en spesifikk språkvanske av varierende alvorlighetsgrad og varighet.