- Noen av Brennautvalgets forslag er kontroversielle og vil skape debatt. Men dette er diskusjoner barnehagen tåler, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).
Brennautvalget har levert sin NOU Med forskertrang og lekelyst. Oppdraget fra departementet var å vurdere nåværende og andre mulige pedagogiske tilbud til barn under skolepliktig alder. Formålet med Brennautvalget var å sikre at alle ”førskolebarn”, uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn, får mulighet til å delta i et ”systematisk pedagogisk tilbud”.
Skal ikke bli skole
I Brennautvalgets mandat står det at utvalget skal skissere tilbud som er i samsvar med barnehagens rammeplan ”og/ eller” skolens læreplan. I forrige nummer av Barnehagefolk uttrykte fagfolk bekymring for at departementet med dette gir skolens læreplan innpass i barnehagen. Halvorsen forsikrer at det ikke er tilfellet. – At skolens læreplan nevnes i mandatet er ikke et signal om at ”skolsk” tenking slippes inn i barnehagen. Barnehagen skal ikke bli skole. Barnehagen har gode tradisjoner som vi skal ivareta, understreker Halvorsen.
Varsler debatt: Enkelte av forslagene i
Brenna-utvalgets NOU er kontroversielle,
mener Kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
(Foto: Rune Kongsro)
Kontroversielt
Et av forslagene Kristin Halvorsen betegner som kontroversielt innebærer at ”alle barnehager må ta i bruk en tretrinnsmodell for mer systematisk identifisering og oppfølging av barn med særlige behov”. Brennautvalget ønsker at modellen, som omfatter kartlegging av barns ”fysiske, kognitive, språklige og sosiale funksjonsnivå”, skal implementeres i rammeplanen. Kunnskapsministeren mener kartleggingsforslaget peker i retning av ”skolsk” tenking om barnehagen. – Det er et kontroversielt forslag som vil skape debatt. Vi har jo nylig hatt stor diskusjon rundt et mindre omfattende forslag om språkkartlegging av alle 3–5-åringer. Men sånn debatt skal vi ha om barnehager. Det tåler barnehagen, understreker ministeren.Uenig med ministeren
Thomas Moser, utvalgsmedlem og professor og forskningsleder ved Barnehagesenteret i Vestfold, er uenig med kunnskapsministerens tolkning av kartleggingsforslaget. – Jeg mener at det ikke er riktig at vårt forslag om en systematisk tretrinns kartleggingsmodell er mer omfattende enn det omstridte forslaget om tilbud om språkkartlegging av alle treåringer. Brennautvalget innskrenker i stedet omfanget på kartleggingspraksisen ved å foreslå kontinuerlig observasjon for å finne de 85 prosentene som ikke skal kartlegges ytterligere. For denne majoriteten av barna er pedagogisk dokumentasjon og førskolelærerens pedagogiske arbeid tilstrekkelig. Samtidig skal vi sørge for at de som trenger ekstra hjelp får det, påpeker Moser.Endringer i utdanninga
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen understreker at mange barnehager allerede kartlegger. – Men det er mange assistenter som gjør dette arbeidet uten å ha kompetanse til å vurdere kritisk hva slik kartlegging kan vise, mener Halvorsen. Dersom en slik tretrinnsmodell for kartlegging av alle sider ved alle barn tas inn i rammeplanen for barnehagen, er det nærliggende å tenke at dette vil måtte medføre endringer i førskolelærerutdanninga og utdanningas rammeplan. På spørsmål om vi kan forvente slike endringer, kommer Halvorsen inn på den ferske NOKUT-evalueringa av førskolelærerutdanninga. – Nå har NOKUT gjort en omfattende evaluering av førskolelærerutdanninga, og det vil komme endringer, forteller Halvorsen.- Vi ønsker ikke skole i barnehagen
Brennautvalgets leder, Loveleen Rihel Brenna, håper folk i barnehagefeltet leser utvalgets rapport. - Dersom de leser den vil de se at vi er opptatt av leken, mener hun.I forrige nummer av Barnehagefolks Sak i fokus ble ulike fagpersoner intervjuet om hva de håpet på og fryktet i forbindelse med den kommende rapporten fra Brennautvalget. Fagfolk uttrykte bekymring for at mandatet åpnet for at skolens læreplan fikk innpass i barnehagen og at lekens egenverdi kom i bakgrunnen for et økt læringspress.
Kritisk til kritikerne: Fagfolk har vært
kritiske allerede før NOUen ble lagt frem,
hevder utvalgets leder, Loveleen Brenna.
(Foto: Mona Lisa Angell)
I sin rapport foreslår Brennautvalget økt fokus på formelle læringssituasjoner og på det de kaller basiskompetanse. Loveleen Rihel Brenna avviser likevel at det er grunn til å frykte for lekens egenverdi. – Jeg håper fagfolk leser vår NOU, sier hun. – I forrige nummer av Barnehagefolk uttalte flere seg skeptisk om vår NOU før den var lagt fram. Det at de er bekymra for dette allerede før den legges fram sier mer om dem enn om utvalget. Dersom de leser den vil de se at vi er opptatt av leken. Den løfter vi fram allerede i tittelen Med forskertrang og lekelyst.
I følge Loveleen Rihel Brenna innebærer basiskompetanse også det relasjonelle og leken, og hun understreker at utvalget har vært opptatt av hele barnet, ikke enkelte utviklingsområder. Brenna fastholder at utvalget ikke ønsker skole i barnehagen. – Dersom bekymrede fagfolk ikke leser vår NOU, eller fortsetter å si det samme etter å ha lest den, så mener jeg det er grunn til bekymring. Da er det ikke barna de er opptatt av. De som leser Med forskertrang og lekelyst vil se at vi ikke ønsker skole i barnehagen, sier Brenna.
Kunnskapsbasert tiltak for å bedre kvaliteten
Det instrumentalistiske mistak en gang til?
