Logg inn:
Rammeplanen gir uklare føringer om kartlegging
Morten Solheim   18.06.10
Barnehageforum har intervjuet studentene som står bak rapporten om hvordan førskolelærere forholder seg til kartlegging.

Forrige uke publiserte Barnehageforum en rapport om kartlegging, utarbeidet av førskolelærer-studentene Kristin M. Johansen (t.v) og Ruth Toresen fra Høgskolen i Vestfold. Rapporten bygger på intervjuer med førskolelærere i tre ulike kommuner. Vi har intervjuet forfatterne om arbeidet med, og innholdet i, rapporten. 


Hva var bakgrunnen for at dere valgte å fordype dere i temaet kartlegging som utgangspunkt for bacheloroppgaven?

- Vi hadde mange inspirerende forelesninger som introduksjon til fordypningsstudiet vårt, og flere diskusjoner i den forbindelse. Blant foreleserne var Høgskolelektor i Pedagogikk Brit Nordbrønd (også en av personene bak Barnehageoppropet) og representanter fra Asker kommune, som presenterte sine metoder for kartlegging og målrettet arbeid etter Carolyn Webster Strattons ideologi. Begge foredragsrepresentantene kom med interessante perspektiv på kartlegging – sett i forhold til praksisfeltet og fra et politisk/ ideologisk ståsted.

- På bakgrunn av disse sterkt motstridende tanker om kartlegging som verktøy for pedagogisk arbeid ble vi veldig interessert i å undersøke hva som kunne ligge bak de ulike forståelsene, og hva slags diskusjoner som rørte seg ute i barnehagene. Vi ønsket også å finne nærmere ut av hvilke ideologiske perspektiver som ligger bak Regjeringens ønske om å språkkartlegge barns ferdigheter i barnehagen. Vi forsto at temaet kunne resultere i en interessant rapport, og at vi kunne være med på å kaste nytt lys og produsere kunnskap i forhold til kartlegging som fenomen.

Hadde dere forventninger på forhånd, om hvordan førskolelærere forholder seg til temaet?

- Vi foretok en skjønnsmessig utvelging fordi vi ønsket en komparativ studie av barnehager som praktiserer språkkartlegging, og barnehager som ikke foretar språkkartlegging. På den måten ble utvalget satt sammen med ”maksimal variasjon” for å få kunnskap om hvilke verdier og holdninger som ligger til grunn for at noen barnehager foretar eller ikke foretar språkkartlegging. Vi forventet et sterkt engasjement i forhold til temaet, og vi hadde et generelt inntrykk av at flere førskolelærere var negative til å bruke kartlegging enn vi i praksis opplevde.

Var det noe som overrasket dere underveis, knyttet til førskolelæreres praksis på dette området?

Det var stor variasjon innad i barnehagene når det gjaldt syn på kartlegging som metode for pedagogisk arbeid. Førskolelærernes ambivalens knyttet til bruken av ulike kartleggingsverktøy var også i mange tilfeller overraskende. Vårt inntrykk er at nyutdannede førskolelærere etterspør kunnskaper om barns aldersadekvate ”normalitetsutvikling”, og at kartleggingsverktøy i så måte kan fungere som et hjelpemiddel – det overrasket oss også.

Hva vil dere si er de mest sentrale funnene i rapporten?

- Det mest sentrale funnet må sies å være knyttet til Rammeplanens retningslinjer i forhold til begrepet dokumentasjon. Samtlige intervjuobjekter uttrykte tvil i forhold til forståelsen av Rammeplanens føringer for dokumentasjon knyttet til enkeltbarn. Barnehagens oppdrag med å observere og vurdere barns trivsel og utvikling gir et uklart og tvetydig bilde av hva barnehagen kan og bør gjøre når det gjelder dokumentasjon. I Rapporten spør vi oss hvordan en eventuell observasjon og vurdering av barns trivsel og utvikling kan og bør foretas. Vi knytter i tillegg begrepet observasjon til kartleggingsverktøy som TRAS gjennom Høigårds’ definisjon i ”Temaheftet om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen”. I Temaheftet defineres observasjon på en slik måte at det kan ta utgangspunkt i ulike kartleggingsverktøy. Samtidig peker vi i Rapporten på at Rammeplanen gir klare føringer for ikke å knytte dokumentasjon til enkeltbarn. Dette løftes grundig og møysommelig frem i Rapporten, og avdekker, etter vår mening, en tvetydig og uklar samling med retningslinjer i forhold til kartlegging av enkeltbarn.

- I Rapporten pekes det også på at førskolelærere ”kartlegger andre for å se seg selv”, og at det, om mulig, fungerer mer som et kvalitetssikringsverktøy for personalgruppen enn for enkeltbarnet. Vi spør oss om dette er i samsvar med verktøyenes formål, og om barnehagene har behov for andre kvalitetssikringsverktøy.

- Vi har også funnet at førskolelærere generelt er svært opptatt av kvaliteten på verktøyene, og ønsker seg bedre verktøy. Samtidig peker nyutdannede førskolelærere på manglende kompetanse på adekvat utvikling hos barn, og dette er noe de savnet fra sin utdanning. De mener det minimale fokuset på stadieinndeling kan komme av at dagens barnesyn rommer en forståelse av at barn ikke nødvendigvis utvikler seg i stadier, men heller på flere ulike måter avhengig av kontekst.

Hvordan opplever dere at førskolelærere klarer å forholde seg til fag og politikk på samme tid?

- Vårt generelle inntrykk er at førskolelærere er svært opptatt av å ivareta det faglige innholdet i Barnehagesektoren. Samtlige av førskolelærerne som vi snakket med var opptatt av å ivareta barnehagens helhetlige læringssyn der omsorg, lek og læring sees i sammenheng

- Det som imidlertid kom frem gjennom våre samtaler med førskolelærerne er at (språk)kartlegging også handler i stor grad om førskolelærernes kompetanse og profesjonalitet knyttet til bruken av ulike (språk)kartleggingsverktøy. 

- Intervjuobjektene bruker ulik argumentasjon som ”mistillit til førskolelæreren” på to måter; den ene argumentasjonen handler om at et Statlig pålegg om å språkkartlegge barn i barnehagehagen er en mistillit til førskolelærerens profesjonelle skjønn. Den andre argumentasjonen går ut på at nettopp fordi førskolelæreren er profesjonell så evner førskolelæreren å bruke-, tolke- og kritisk reflektere over det en eventuell kartlegging kan avdekke. Vårt inntrykk er derfor at førskolelærere er engasjerte og interessert i så vel politiske som faglige spørsmål knyttet til Barnehagesektoren.

Hvorfor er det viktig at førskolelærere og andre personer knyttet til det barnehagefaglige feltet leser rapporten deres?

- Vi vil hevde at Rapporten kan være et godt supplement i debatten og forståelsen rundt (språk)kartlegging som fenomen. Det er viktig at ulike aktører i Barnehagesektoren engasjerer seg siden innføring av språkkartlegging nødvendigvis vil påvirke førskolelærernes praksis i forhold til det administrative, faglige og pedagogiske arbeidet i barnehagen. Spesielt i forbindelse med overgang og sammenheng barnehage-skole knytter det seg mange spørsmål om bruk av kartleggingsskjemaer. Rapporten kan blant annet gi et innblikk i førskolelærernes ulike forståelser, holdninger, kunnskap og erfaringer knyttet til dokumentasjon om enkeltbarn, og til deres bruk av språkkartleggingsverktøy i forbindelse med barns overgang til skolen.

Har dere selv opplevd å få et forandret syn på dette med kartlegging i barnehagen, etter arbeidet med rapporten?

- Det vi med sikkerhet kan si er at (språk)kartlegging av enkeltbarn er både sammensatt og komplekst, og det utfordrer oss i stor grad - både i forhold til det faglige, pedagogiske og etiske plan. Etter arbeidet med rapporten er vi ikke skråsikre på om bruk av standardiserte kartleggingsskjemaer er det rette å bruke i forhold til å sikre barns trivsel og utvikling. Samtidig ser vi at det er fare for at ”noen barn glipper”, og for å sikre at ingen faller utenfor bør man bruke ”kvalitetssikrede” og velegnede metoder og verktøy. 

Har dere noe spesielt på hjertet, etter arbeidet med denne rapporten, som dere ønsker å formidle til andre førskolelærere? 

- For å sikre at alle barn får riktig og tidlig hjelp i sitt utdanningsløp vil det antageligvis være behov for å bruke ulike kartleggingsverktøy. Det vi med sikkerhet kan si i dag er at de verktøyene som finnes i dag ikke er fullgode nok. Regjeringen har oppnevnt et Utvalg som skal se på kvaliteten ved de ulike verktøyene, og i påvente av bedre kartleggingsverktøy bør man utøve varsomhet og bevissthet om mangelfull kvalitet på dagens kartleggingsverktøy. Det blir inntil videre opp til hver enkelt førskolelærer og barnehage å vurdere hvorvidt man ønsker å ta i bruk ulike kartleggingsverktøy i tråd med kommunale bestemmelser. 

- Pr dags dato er det vedtatt at alle barnehager skal kunne tilby språkkartlegging av barn i 3-årsalderen. Vi synes dette tiltaket er et positivt tiltak for å forsøke å sikre at alle barns trivsel og utvikling blir ivaretatt, men samtidig vil vi minne om at språkkartlegging isolert sett kun vil bidra til en større forståelse og erkjennelse av enkeltbarns trivsel og utvikling. Vi førskolelærere må evne å skape gode etiske og faglige rammevilkår i hverdagen slik at språkkartlegging kun blir en del av det helhetlige pedagogiske arbeidet i barnehagen.


Rapporten du laste ned her
Denne artikkelen er åpen for alle!


Dersom du ønsker tilgang til alle artiklene på barnehageforum.no har vi tilbud på medlemskap.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
RELATERTE ARTIKLER
Intervju med Berit Bae
Bekymret over bruk av polsk arbeidskraft
Et veldig nyttig foreldremøte
Datatilsynet reagerer
Skepsis til regjeringens barnehagesatsning