Logg inn:
Kartlegging av barnas språklige ferdigheter
Mette Røe Nyhus, Tonje Kolle og Ninni Sandvik   06.04.10
Innholdet i barnehagene er på den politiske dagsorden, og det er både positivt og gledelig. Flere enn personalet og foreldrene har meninger, og særlig diskuteres barnehagen som læringsarena.
Barnas læring i barnehagene reguleres av Lov om barnehager. Loven legger vekt på barns behov for omsorg og lek. Personalet i barnehagen skal fremme barnas læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagene blir ledet av lærere som har 3.årig høgskoleutdanning. En OECD-rapport roser norske barnehager for høg kvalitet generelt og for helhetstenkning i forhold til lek og læring spesielt. Det mest negative i denne rapporten var andel førskolelærere pr. barnegruppe, som er lavere i Norge enn i de andre nordiske landene.

Kartlegging

Rammeplan for barnehagen viser til at læring av språk ikke skjer løsrevet fra sammenhenger, men gjennom lek og samvær med andre barn og voksne, og at kvaliteten på samspillet er viktig. Det å legge til rette for allsidig lek, og det å arbeide med å skape gode vilkår for kommunikasjon mellom menneskene i barnehagene er viktig støtte for språkutviklingen. Personalet i barnehagen arbeider derfor kontinuerlig med kvalitetsutvikling også på dette området. Der hvor personalet observerer at et barn av en eller annen grunn har særskilte behov for ekstra hjelp og støtte for å kunne mestre språket, kan det være viktig å kartlegge barnets språklige ferdigheter, for å kunne sette inn ekstra hjelpetiltak. Dette er et arbeid som alltid har vært høyt prioritert i barnehagene. Problemet er ikke personalets arbeid med å finne ut hvilke barn som trenger hjelp og støtte, problemet er oftest mangel på ressurser til ekstra tiltak. I den siste tiden er det kommet krav om at alle barns språkferdigheter skal kartlegges av personalet i barnehagene, og ikke kun de barna som har behov for særskilt hjelp og støtte. Det gjelder i første omgang alle 3 åringer i barnehagen, men kartlegging av 4 - og 5 åringene har også vært nevnt. Vi vet også at spesialpedagogiske fagmiljøer arbeider for å kunne språkkartlegge alle ettåringer!

Massekartlegging og personvern

Kartlegging reiser en rekke etiske problemstillinger knyttet til personvern for barn og oppbevaring av sensitive personopplysninger. Vi stiller spørsmål om massekartlegging av for eksempel alle treåringer i en barnehage vil være et brudd med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og arbeidsmåter. På samme måte som vi hegner om voksnes personvern, er det vesentlig å minne om barns personvern og deres rett til integritet. Spørsmålet er om en slik massekartlegging vil være et brudd med Lov om barnehager.
Et argument for massekartlegging er at det kan være viktig å sette inn en ”treffsikker innsats” i førskolealder, slik at barn vil utvikle gode leseferdigheter. For ja, det er påvist sammenheng mellom tidlig barnehagestart og leseferdigheter. Men det er ikke påvist sammenheng mellom leseferdigheter og massekartlegging. Professor Vibeke Grøver Aukrust hevder at det er allsidige erfaringer med ulike språkbrukssituasjoner som har betydning for språket, og dette mangfoldet ikke fanges opp av tester og kartlegging.

Rett fokus mot personalets kompetanser

I Danmark valgte regjeringen å gå imot rådene fra fagmiljøene. De innførte språkkartlegging av alle 3 – åringer i barnehagene. Men den danske regjeringen har snudd, og nå er det førskolelærerne i barnehagene som skal vurdere hvilke barn som trenger særskilt hjelp og støtte til sin språkutvikling. I Sverige har vi også sett en endring på dette området; her er det virksomheten som helhet som skal vurderes og ikke ferdighetene til det enkelte barnet.

I Fredrikstad kommune har det i flere år vært arbeidet med barnehagenes kvalitet, også i forhold til barnehagenes arbeid med språk og kommunikasjon. Både studiene ”Pedagogisk dokumentasjon” og ”Implementering av barnehagens Rammeplan”, handler om at det er personalets arbeid som skal utvikles og vurderes, ikke det enkelte barnets ferdigheter. Med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og Lov om barnehager legger man vekt på at barnet skal medvirke i planlegging og vurdering, og at barna skal bli lyttet til. Barn i førskolealder er omtalt som verdens kraftigste ”læremaskiner” og de er aktive deltagere i egne læringsprosesser. De lærer best i et miljø fylt av tusenvis av forskjellige impulser og aktiviteter slik som barnehagene kan være på sitt beste, med fokus på lek og læring sammen med andre barn og voksne.

Denne artikkelen er åpen for alle!


Dersom du ønsker tilgang til alle artiklene på barnehageforum.no har vi tilbud på medlemskap.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen

Mette Røe Nyhus er høgskolelærer i barnehagepedagogikk v/Høgskolen i Østfold  

Tonje Kolle er høgskolelektor i barnehagepedagogikk v/Høgskolen i Østfold

Ninni Sandvik er doktorgrad stipendiat i barnehagepedagogikk v/Høgskolen i Østfold


Artikkelen er hentet fra Barnehagefolk 01/2010.

RELATERTE ARTIKLER
Velkommen til barnehagen
Tid for nye foreldre
Jeg leser en bok
Når debatten blir personlig - et tankespinn om å våge å mene noe
En samtale