Logg inn:
Hva er en følelse? - Følelsesskolen – del 1
Maria-Pia Gottberg   06.01.10
Her starter vi en ny spennende artikkelserie om emosjonell og sosial trening i barnehagen.

Din første leksjon i ”Følelseskolen” blir å ta utgangspunkt i deg selv og din egen emosjonelle ferdighetstrening.

Artikler i serien Følelseskolen:
Følelseskolen del 1: Hva er en følelse?
Følelseskolen del 2: Sint
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen sint
Følelseskolen del 3: Redd
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen Redd
Følelseskolen del 4: Glad
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen Glad
Følelseskolen del 5: Å være lei seg
Følelseskolen: Flere verktøy til følelsen Å være lei seg

Det vil også etterhvert komme flere artikler knyttet til denne serien om følelser. Følelsene Ro, Sur, Skam og Sjalusi er følelser eller tilstander som kommer.

Flere og fler barnehager arbeider bevisst og strukturert med det som ofte kalles EQ (emosjonell intelligens), livskunnskap eller sosial og emosjonell trening. Behovet ser ut til å øke og dermed også etterspørselen til kompetanseutvikling og konkrete materiell til de som arbeider i barnehagen
 
I denne artikkelserien vil du få lese om følelser, hvordan du kan arbeide med følelser i barnegruppen og hvordan vi kan påvirke oss selv og skape ressursrike sinnstilstander. Første artikkelen kan sees som en generell ”følelsesskole” som kommer til å bli fulgt opp at konkrete veiledninger inspirert av programmet ”Følelser for følelser” i kommende artikler.

Hva er egentlig en følelse? Å være sur er en ”forbudt” og uakseptabel følelse. Eller er det heller en  tilstand enn en følelse?

Følelsen gir veiledning

Når jeg stiller spørsmålet under mine forelesninger om ”Hva er egentlig en følelse?” så bruker det å bli helt stille i salen. Alle tenker, og ytterst få rekker opp hånden og tørr å komme med forslag til hva en følelse egentlig er. Det er litt rart at det er så vanskelig å definere hva en følelse er. Spesielt med tanke på at vi hele livet, døgnet rundt, har en førstehåndsopplevelse av hva en følelse er. Kan det være at vi har glemt bort følelsene i det moderne livet? Jeg tror at vi sitter på en gullgruve som staves selverkjennelse og at det eneste vi trenger å gjøre er å gi oss i vei inn i den spennende gullgruve som kalles følelsesliv. For meg er følelser til meg selv, fra meg selv, om meg selv. Følelser er veiledning om hvordan vi har det i våre liv. Når vi utvikler evnen til å identifisere, sette ord på, forstå og kommunisere om våre følelser har vi alt å vinne. Alt vi gjør og alt vi ikke gjør påvirkes av våre følelser.

Emosjoner, følelser og affekt

Emosjoner pågår hele tiden i vår ubevissthet. Når en emosjon kommer til overflaten og vi blir bevisst på den, oppstår det vi kaller en følelse. Vi blir redde, glade, sinte eller lei oss. I blant tar følelsene overhånd og vi havner i affekt. Da handler vi følelsesstyrt og ofte ukontrollert. Noen ganger oppfører vi oss på en slik måte at vi siden angrer. I hverdagens tale kalles ofte disse tre ulike nivåer for følelse.

Emosjonell intelligens og emsjonell ferdighetsetrening

Målet med den sosiale og emosjonelle treningen er å gi barna verktøy for å kunne regulere følelsene og å utvikle et fruktbart samarbeide mellom tanke og følelse. Psykologen og vitenskapsjournalisten Daniel Goleman gir også den definisjonen på begrepet emosjonell intelligens i sin bok ”Känslans Intelligens” som kom ut på midten av nittitallet. Begrepet emosjonell intelligens ble dannet av Peter Salovey og John Mayer, to forskere ved Yale University, USA, da de i sin forskning oppdaget at det fantes en grunn til å snakke om en spesiell emosjonell intelligens. Vi blir født med vår kvote av emosjonell intelligens og vi kan siden trene opp evnen, altså den emosjonelle kompetansen. En evne som dessuten er utviklingsbar livet ut.

Grunnfølelsene

Glede, sinne, sorg og redsel er våre fire grunnfølelser. Det er alle forskere enige om, ettersom disse følelsene uttrykkes på samme måte uansett kulturell og etnisk tilhørighet. En del vil dessuten også legge til følelser som skyld, skam, lykke, kjærlighet og overraskelse som grunnfølelser. Når jeg tok fram EQ-dockan® la jeg til Sur og Ro utover de fire grunnfølelsene. Sur, fordi at det er en slik ”forbudt” og uakseptabel følelse, eller tilstand. Ro, for å betone vekten av at vi heletiden går tilbake til roen for å samle energi.

Å være i sterke følelser krever nemlig mye energi av oss. Uansett om vi er kjempesinte eller himmelstormende glade så orker vi ikke være i disse følelsene veldig lenge, men vi trenger å tanke ny energi i roen. Det er derfor viktig at vi lærer barna å finne sinde beste ”ro seg ned” startergier. Sjelden er det vår oppfordring ”sett deg og ro deg ned”, som barna selv velger. I kommende artikler kan du lese om hvordan du kan arbeide temavis med følelsene Glad, Sint, Redd, Lei seg, Sur og Ro.

Forskjell mellom tilstand og følelse

Vi har tanker, følelser og adferd som kan ses på som stadige pågående prosesser i oss. Tankene omfatter alle våre mentale prosesser, ordene vi tenker, indre bilder, våre forestillinger og overbevisninger. Følelsene som er presentert overfor og adferden består av det vi gjør, våre handlinger. Alt i fra hvordan vi puster til hvordan vi lever, bor, arbeider og behandler andre mennesker. Disse tre delene utgjør sammen det vi kaller vår sinstillstand, eller bare tilstand.

Når du forandrer din tanke eller din adferd forandres også din tilstand. Prøv selv gjennom å tenke på noe riktig dumt du har vært med på. Gå inn i minnet gjennom å se, høre og gjennoppleve følelsen av minnet. Legg merke til hvordan du puster, din kroppsholdning og dine tanker. Røsk litt opp i disse tankene og tenk deretter på en riktig positiv, lys og fint minne. Opplev også dette gjennom å se, høre og kjenne etter i kroppen. Hvordan puster du, hvordan holder kroppen, hvordan går dine tanker? Hva kjenner du? Jeg vil gjette på at når du gjør dette kan du registrere visse forskjeller i hvordan du påvirkes i nuet av de ulike minnene. Med kunnskap om og trening i hvordan vi kan påvirke vår sinstilstand står vi ved gullgruvense åpning.

Å ikke være et offer for sine følelser

Selv var jeg langt over tretti før jeg innså at jeg bevisst kunne påvirke min sinstilstand. Hvilken befrielse! Jeg behøvde ikke lenger være ett offer for mine egne følelser. Jeg lærte meg også at en følelse bare er en følelse og at jeg ikke er mine følelser eller mine tanker. Det er også opprinnelsen til min virksomhet og målsetning, at alle barn skal ha tilgang til gode sosiale og emosjonelle veiledere, samt få bevisst trening i de sosiale og emosjonelle ferdighetene.

Erfaring viser at systematisk arbeide med å utvikle barns sosiale og emosjonelle feridgheter gir god effekt: Bedre psykisk helse, mindre bruk av alkohol og narkotika, mindre mobbing og mindre agressivitet og utageringsproblematikk. Utover den direkte og påtagelige forskjellen som arbeidet med livskunnskap gir i barnegruppen, så vel som i personalgruppen, gir det også langsiktige effekter for individet og samfunnet.

Barn har rett til sine egne følelser og har det bra hvis de får lære seg hvordan de kan påvirke og regulere sin sinstillstand. Alle følelser er ok, ,men ikke aller former av adferd. Disse og mange flere er budskapet som jeg i fortsetningen kommer til å skrive om.

For å selv kunne være et godt forbilde og lære dette til andre, kan vi behøve å lære oss litt mer om oss selv. Jeg har derfor ganske stort fokus på deg som pedagog når jeg foreleser og skriver om livskunnskap.

Følelser kommer og følelser går

Tilhører du dem som ofte kjører i berg og dalbane i følelseslivet? Da kan det være fint å vite at en følelse bare er en følelse og at den snart erstattes av en annen følelse. Eller har du kanskje et jevnere temperament? Vi er alle litt ulike, noen som kan gjøre det litt vanskelig innimellom, ettersom vi ikke alltid forstår hverandres reaksjoner.

Værdt å vite er at den følelsesmessige delen av vår hjerne er raskere enn den tenkende del av hjernen. Det er derfor vi noen ganger reagerer følelsesstyrt og ikke all så rasjonelt eller fornuftig. Det er en nedarvet overlevelsesstratergi for at vi raskt skal kunne fly eller gå til kamp mot trusler eller farer. Du kan sikkert identifisere barn som lett synes å kunne miste kontrollen og som reagerer overilt og kanskje oppfører seg ille mot sine kamerater. Det kan komme av at noen utløser en trigger koblet til et organ i hjernen som kalles amygdala. En funksjon hos amygdala er å klippe av forbindelsen men den tenkende delen av hjernen (fornuften) for at vi skal kunne reagere følelsesstyrt og sette oss i trygghet eller gå til angrep.

Denne funskjonen som var så viktig før, kan inimellom skape trøbbel for oss. Vi kan ikke ta bort amygdalas funksjoner, men det fine midt opp i dette, er at vi kan trene og øve inn ny adferd. Her har den sosiale og emosjonelle treningen et viktig bruksområde. Værdt å vite er at det ikke holder bare å snakke med barna om hva de ikke får gjøre – det vet de ofte selv. Ulike livskunnksapsprogram tilbyr mulighetene til å aktivere så mange sinn som mulig og å trene, praktisere og øve. I stedet for å bare snakke med barna, så gjør vi øvelser, leker, spiller rollespill, og aktiviserer på andre måter kropp og sinn, vårt system av tanker, følelser og adferd.  

Her følger det noen spørsmål som dere kan reflektere over, enten alene eller sammen med dine kollegaer:

På hvilken måte skulle din hverdan blitt forandret om du viste mer om dine egne og andre menneskers følelser?

Hva tror du det skulle innebære om din barnehage systematisk og bevisst trente barnas sosiale og emosjonelle evner?

Hva trenger du vite mer om og utvikle hos deg selv for å bli en enda bedre sosial og emosjonell forbilde for barna?

Til slutt – legger jeg ved noen inspirerende setninger tatt ut av en mail jeg har fått av en kvinne som har vært på en av mine forelesninger:

Hei Maria-Pia
Jeg må takke deg, dette ga meg så mye, det er blant det morsomste jeg har arbeidet med. Vi hadde bestemt oss før vi gikk på din forelesning at vi skulle arbeide med å styrke barns selvfølelse, og å forsøke å få barn til å sette ord på sine følelser. Resultatet jeg fikk var mer enn jeg hadde våget å håpe på. Jeg har toåringer som i dag kan sette ord på hvordan de kjenner seg og hvordan de har det. Den mest tankevekkende situasjonen jeg havnet i var når jeg hadde min første samling og jeg spurte barna om de visste noe om følelser. De begynte å ramse opp en masse følelser som de visste. Plutselig rekte en jente opp handen og sa:

Jeg vet, jeg vet…Skuffet! Jeg spurte alle barna om noen visste hva det var? ”Nei”, ble svaret. Jeg spurte så jenten om hun kunne fortelle.

Det er når mamma og pappa alltid lvoer at vi skal gå på Liseberg, og det aldri blir noe av. Gjett om det var mange barn som gikk hjem og fortalte at der var skuffet? Jeg håper at foreldrene unnskylder meg!

Barna likte veldig godt at de får sette ord på hvordan de har det og at et finnes noen som lytter. Så takk enda en gang, jeg har mange historier å fortelle, men jeg sparer på dem i mitt hjerte. De kommer til å forgylle min hverdag så lenge jeg lever. Takk!

Vennlig hilsen
Pernilla Green

Om Maria-Pia Gottberg

Maria-Pia Gottberg jobber som forelseser og veileder innenfor sosial og emosjonell trening, livskunnskap og EQ i barnehage og skole. Hun har skrevet boken Social och emotionell träning for alla barn (Brain Books, 2007). Hun har også laget en CD’en Avlappning och Självkänsla för barn. Maria-Pia har også laget EQ-dockan®, som er en serie dukker med ulike følelsesuttrykk, Glad, Sint, Redd, Sur, Lei seg, og Ro – hun har også laget kopieringsunderlag med bilder av disse følelsene.

 


Denne artikkelen er åpen for alle

Du kan derfor lese hele artikkelen. Dersom du vil ha tilgang til alle artikler har vi nå en kampanje på 6 måneders medlemskap. Se nedenfor.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
Hei, jeg lurer på hvor vi kan finne alle de gode lekene og øvelsene som hjelper barn, og personalet, i å utvikle følelseskompetanse.
17.02.10
Sjekk ut Grønne tanker- glade barn.
Av Solfrid Raknes :)

08.02.16

Anbefalt
Kjell   30
Appen
Følelsesskolen
Sint - Følelsesskolen del 2
Redd - Følelsesskolen del 3
Glad - følelsesskolen del 4
Følelsesskolen: Flere verktøy til følelsen Glad
Lei seg – følelsesskolen del 5
Følelsesskolen flere verktøy til følelsen lei seg
Følelsesskolen: Flere verktøy til følelsen sint
Følelsesskolen: Flere verktøy til følelsen Redd
Følelsesskolen del 6 – Ro
Følelsesskolen del 7 - Sur
Følelsesskolen del 8: Skam
Følelsesskolen – alle artikler samlet
Følelsesskolen: Impulskontroll
Følelsesskolen: Flere verktøy til impulskontroll