Logg inn:
Om å spise opp maten sin
Morten Solheim   16.11.09
Er det viktig at barna lærer seg å spise opp maten sin?
En evig tilbakevendene diskusjon i barnehager er hvorvidt barna må spise opp maten sin før måltidet kan avsluttes. Ved første øyekast kan dette kanskje fremstå som et banalt tema, men hva ligger egentlig bak slike diskusjoner? La meg komme med et eksempel en medstudent av meg en gang fortalte:
”Men sitter du her alene?” spør jeg en jente som er den eneste som sitter i det mørke rommet. Lunsjen er over, rommet er ryddet og alle de andre barna har gått i garderoben. ”Ikke snakk til henne” lyder en stemme fra garderoben. Jeg får klar beskjed fra min kollega om at jenta skal sitte alene til hun har spist opp knekkebrødet sitt, som hun tross alt selv hadde bedt om å få. Jenta hadde gitt uttrykk for at hun var mett, men nå fikk hun lære å spise opp maten sin. Jeg gikk ut i garderoben der jeg fant min kollega sammen med to barn. De tullet og koste seg i sofaen, fri fra jenta med knekkebrødet, som satt slik til at hun ikke kunne se dem.

Og hvem er vi - som kan bestemme når du er mett? Og hvem er vi – som kan slukke lyset og gå, mens du må sitte igjen og lære voksenlivet? (Linn Boland, førskolærerstudent).
I dette eksempelet er kanskje prinsippet satt i sin ytterste konsekvens, men kanskje er det slik at flere av oss har gjort lignende ting som førskolelæreren her gjør. Uansett er dette en såpass gjentakende diskusjon at vi ønsker å ta den skikkelig. Er det viktig at barn lærer å spise opp maten sin, eller ikke? Og et minst like viktig spørsmål: Hvorfor?

Denne artikkelen er åpen for alle

Du kan derfor lese hele artikkelen. Dersom du vil ha tilgang til alle artikler kan du nå prøve Barnehageforum gratis og helt uten forpliktelser i 2 hele uker.
Gå hit for å prøve Barnehageforum gratis


Du er logget inn med gratis profil og kan derfor ikke se innhold som er forbeholdt betalende medlemmer.
For å se alt innhold på Barnehageforum, gå hit for å oppdatere ditt medlemskap.


TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
Nei, jeg synes ikke det er viktig at barna spiser opp maten sin. Jeg synes det er viktigere at de selv får bestemme når de er mette. Vi bør ikke lære barn å overspise, som vi gjør når de sier de er mette og vi ikke hører på dem. Som voksen mener jeg at du skal gi rom og trygghet for barna til å si, jeg likte ikke maten eller jeg blev mett, jeg vil hellre leke nå en å spise opp skiven min. For meg er heller ikke youghurt noe barnet må spise etter matpakken. Har barnet youghrt med seg er det fordi forerldren ønsker å gi det til barnet, da må banrnet få bestemme om det vil spise den først eller sist.De aller fleste barna i norden, får i seg nok mat i løpet av en dag. Mat skal være kos aldrig tvang.  
16.11.09
Dette er et utrolig viktig tema, bare for å ha sakt det! Slike historier er det i hver barnehage. Som førskolelærer ønsker jeg at barna skal glede seg over maten, og bruke god tid ved bordet. Selv om noen barn blir ferdig fort, kan vi gjøre andre hyggelige ting ved borde. Og selv om dette kanskje irriterer enkelte pedagoger der ute... Det er lov å synge ved bordet :D 
17.11.09

Man skal aldri tvinge barn til å spise opp maten sin, hvilket forhold får de da til mat? At det er noe som er godt, koselig. Nei! Men de skal spise opp før de får mer el ei ny skive
18.11.09

Jeg synes ikke det er det viktigste. For meg er det viktigste at de spiser litt slik at de blir mette. I mange barnehager er det også mye snakk om de skorpene. Skal barna spise de opp til en hver tid? Min erfaring med dette er at barna heller slutte å spise fordi de blir tvingt til å måtte spise opp skorpene. Spiser de innmaten er jeg godt fornøyd.
19.11.09

Ok, da får jeg være den som våger å skille meg ut her i debatten da. For jeg mener at barna skal spise opp maten de selv har bedt om. De bør lære seg å ta til seg mindre og heller flere ganger. Men de må få muligheten til å trene seg opp til det i en startfase. Alder har jo noe å si her. Jeg tror de vil kunne greie dette fra de er ca 4-5 år. Så er det en ferdig matpakke da. Det er jo vanskelig å vite helt på forhånd, hvor mye de vil ha der. Men det er også noe de foresatte lærer seg til hva de vil klare å spise opp. Legg ved rå grønnsaker eller frukt, hvis man er tvil om det er nok mat til enhver tid. Når det gjelder skorper, så mener jeg at: Har de tenner, så får de spise skorpene også. Det får være måte på til pjatting til de små også. De har ikke vondt av det. De bør også lære seg til å smake på alt, før de sier at de ikke liker maten. Kresenhet er det værste jeg vet. Man kan skjemme bort barna sine på andre måter. Omsorg og kjærlighet er der likevel.
20.11.09

Vi bør lære barna at det vi tar på talerken bør vi spise opp. Men det tar tid for barna å lære at magen ofte blir fortere mett en øynene. Jeg mener at det er viktig med ro og trivsel rundt et måltid. Oftest er vi i farten og vil ut, og tar oss ikke tid til dem som spiser litt saktere. Jeg har som motto " det jeg ikke ville ha tvunget vennene mine til å gjøre, skal jeg heller ikke tvinge barna til å gjøre". Vi er jo likeverdige menesker. Det betyr ikke at jeg ikke vil forklare, og prøve å lære barna hva som er forventet av dem. Milsen Monicas medarbeider.
22.11.09

Hva er læringsverdien av at vi "tvinger" barn til å spise skorper eller at de må spise opp det de selv har bedt om? Har en 4-5 åring vurderingsevne til å planlegge hvor mye en skal ta for å bli mett? Hva er det som er så viktig med de berømte skorpene?
22.11.09

Tror du Monica Simonsen missforstår. Det er ikke snakk om å tvinge i maten i noen, men det handler jo å lære barna å kjenne etter, på sine egene følelser og behov. Er jeg mett nå eller ikke. Skal jeg ta ei ekstra børdskive eller la være?
Og du blir jo fortere mett hvis du spiser skorpen enn bare inn maten.
Også er det dette også at det er mer smak i skorpa enn innmaten på børdet.
Jeg mener at vi alle bør og skal kunne spise forskjellige mat.
Og at vi skal kunne akseptere at vi ikke bare spiser det vi liker aller best til enn hvertid. Jeg kan jo ikke spise min favoritt mat hele livet. For etter hvert vil jo denne ikke smake noe særlig etter hvert som årene går.
Så det handler om at vi skal kunne spise mat som vi ikke er vant til.
 
Når det gjelder å spise opp all maten på fatet sitt, så må man jo vurdere dette fra om barnet har spist godt før den siste skiva på fatet eller om det har tatt en liten musebit av børdskiva og sier de er mette.
 
Det å spise skorpa mener jeg er obligatorisk, skorpa er jo en del av brødskiva. Og det er mest mat og smak i denne. Så ja de bør og skal spise hele brødskiva opp, hvis de ikke er mette.

24.11.09

Jeg er 29år gammel & har jobbet som assisterende styrer i en privat fam.bhg i 3 år før jeg i sept 08 gikk ut i mamma permisjon,første gangs forelder. Jeg er både enig & uenig i det som blir sagt her!! Det m/å spise opp maten sin er så absolutt ikke nødvendig "bokstavelig" talt,men jeg mener de skal klare å sitte i ro til de fleste er ferdige!! :-). Dvs.gjør det hyggelig for barna som Kathrine Fagereng refererer til,det har jeg hatt mega respons på :-). Også er det faktisk lov til å forhandle litt m/våre søte små,siden noen er raskere enn andre til å spise opp for deretter springe av gårde å leke når fler har lyst til det....Jeg fikk engang beskjed om at det å rose barna for å spise maten sin,er feil,da kan de igjen fort bruke dette som et makt middel (ikke glem at de små finner fort ut av hvilke knapper de skal trykke på).Derimot så SKAL de på en måte spise opp også for hvis de ikke gjør det blir de slitne,slappe & mister futt & energi!! Å det vil vel ingen.
Så det jeg sier,la barna være m/på å bestemme litt selv,positivt for både store & små :-). 

24.11.09

Svar til Linn-Beate
Tror ikke jeg har misforstått noe i denne debatten, og jeg respekterer at det er ulike meninger ute å går. Men hva legger man i at barna selv skal få være med å bestemme? Det er faktisk ingen barn som går gjennom livet med å ta en liten musebit av skiva si hver dag....for så å gå gjennom dagene med å være slapp og utilpass. Ingen barn sulter seg syke, under normale omstendigheter. 
Så er det da en gang slik at vi ikke har lik smak og det må man respektere, om du synes skorpa er det beste på brødskiva så er det ikke sikkert at andre synes det. Det ligger mye næringsverdi i innmaten også :)
 
Det er viktig å være gode forbilder ift å smake på ulik mat før man sier at man ikke liker. Men at man SKAL kunne spise mat man ikke er vant til er jeg ikke enig i. Smake er en annen sak, så må vi voksne respektere hvis barnet sier det ikke liker, eller når det sier at det er mett. Vi kan ikke bestemme når barnet er mett. Matlyst endrer seg fra dag til dag, spesielt hos små barn.
 
Det finnes altfor mange voksne som lar barn sitte igjen for å spise opp maten sin fordi de selv har bestemt at barnet ikke er mett!

25.11.09

Det er slett ikke alltid jeg spiser opp maten min.
Jeg er 43.

27.11.09

Helt enig, det er snakk om respekt for barnet. Hvis de sier de er mett, så må de få lov til og være det. Ingen barn sulter i hjel, og blir de fort sultne for at de har spist for lite, så husker de kanskje det til neste gang. Det viktigste er vel at vi voksne skaper en god atmosfære slik at barna har lyst å være der, ikke mase om de skorpene eller hva som måtte være på fatet. Hva med å fortelle spennende eventyr?


27.11.09

Hvis man gir et barn ei hel brødskive (eller lar dem ta en hel) når de sier at de vil ha mer mat, må vi selv ta ansvaret for at vi har overvurdert vår egen evne til å kjenne på barnas metthetsfølelse, synes jeg. Jeg pleier å la barna få en hel skive først, og så får de en halv, eller kanskje en kvart skive etterpå. Å få lov til å bestemme når man er mett, er en menneskerett, mener jeg. Og hvis barnet kommer en time senere og sier at de er sultne, kan man jo ta en samtale med barnet om at det kanskje hadde vært lurt å spise litt mer når det var måltid! Da har man også et utgangspunkt for neste samtale ved bordet: "Husker du at du ble sulten like etter at du hadde spist i går? Kanskje det er lurt å spise litt til?" Da har barnet en mulighet for å kunne lære dette. Og hvis barnet er for liten til den samtalen, så er de i hvertfall for små til å skjønne om de vil greie å spise en hel brødskive! Og når det gjelder skorper: Hvis vi synes at det er så kjempegodt, så kan vi vel spise dem selv? Det har jeg gjort ofte ved bordet. Og responsen har ofte vært at barna også vil, og spiser skorpa først, for vi er forbilder for barna - også ved matbordet.


27.11.09

Tror nå at jeg har gitt inntrykk av at barna må spise opp alt på fatet sitt og at jeg "tvinger" de til å spise skorpa.
 
Dette er ikke tilfelle, men jeg opp fordrer alle til å spise skorpa og forteller at dette er en del av brødet.
Og man blir mer mett av å spise skorpa og. OG du slipper å spise så mye for å bli mett. Det blir nå ihvertfall jeg.... Og det tror jeg andre blir også og det er lov å innrømme dette. + at vi har jo tenner for å bruke de ;)
 
Det å dele brødene etter en stund under måltidet gjør vi også i vår barnehage. Alle barna får en hel brødskive først forså å få halv etter dette.
 
Nå vi spiser går samtalen rudt bordet løst å fast, snakker om det barna er opptatt av. Noen blir jo veldig jeg skal ikke spiser skorpa, hvis det er mye fokus på dette. Da stresser vi ikke om å fokusere mye på dette å sier: jo du MÅ spise alt av brød skiven. Det jeg bruker å si da er at det er fint om du spiser noe av skorpa, HVIS du er sulten enda. For så å ta en ny skivebrød.
For min mening er at skorpa er en del av brødet.
Til de minste som er under 2 år. Tar vi å skjærer av skorpa hvis de er vant til dette. Og hvis de ikke kan tygge så godt.

28.11.09

Det er da ikke nødvendig at voksne folk skaper problemer og konflikter rundt dette med spising. Det er nok av andre og viktigere ting å bruke ressurser på. Barna spiser til de er mette. Skorpene lærer de seg å spise på egen hånd etter hvert, og jorden går da ikke under om det ligger litt igjen til småfuglene. Ellers smaker skorpene  deilig med litt ekstra pålegg på, det synes i alle fall våre barn. Det skal være kos og matglede rundt bordet.


01.12.09

Hvordan kan vi kjenne når ett barn er mett? Det er en menneskerett å få kjenne og gjøre seg kjent med egen kropp. Vi må jo jobbe etter det vi preiker, hvordan legge opp til ett sunt forhold til mat dersom vi mener at barne skal stappe magene fulle? Ingen sulter i norske barnehager, noen dager spiser barna lite andre dager mye sånn er det bare. La barna skape egne erfaringer og ikke leve etter våre erfaringer.
03.12.09

Hvis barn skal lære å sette grenser for sin egen kropp må de selv få bestemme om de er mett eller ikke.
Ellen

03.01.10

Om barna skal spise opp maten sin , er avhengig av kven som har lagt maten på tallerken. Er det barnet sjølv og den ikkje klarer å spise opp. Bør barnet få veiledning fra ein voksen og bli minna på at minnast du seist då du tok så mykje mat så orker du ikkje å ete opp.


04.01.10

Her er et lite tips: Hva med å dele opp skivene i fire deler før man legger de på fat? Da kan barnet selv velge hvor mange deler de vil spise, og man klarer faktisk å spise opp maten sin! Viktig da at barnet må spise opp det de har på fatet FØR de finner seg en ny... dette virker bra hos oss.  For større barn (førskolebarn) er det gjerne nok å dele skivene i to..


11.01.10

Jeg mener at barna selv må lære seg å kjenne på når de er mette. Vi han ikke kjenne for dem, og ville vi sagt til en voksen at nå må du spise opp det du har igjen på tallerknen din før du får gå fra?? Vi må ikke misbruke makten vi har som voksne. Hvilke signaler ønsker vi å gi til barna, hva ønsker vi at de skal lære, hva er viktig?

For meg er det at de må kjenne på når de er sultne, når de er mette, og at de faktisk tørr å si fra om dette. I mine øyne skal vi være støttende voksene, og støtte ungene på de de føler. Er de mette, så ok, da er de det. Vi har ingen forutsettinger til å mene noe annet, vi kan bare anta og tro.


25.01.10

Jeg er 3. års student på førskolelærerlinja. På torsdag har jeg sagt ja til å være med på en debatt som arrangeres av barnehageforum. Jeg skal sitte forran alle førskolestudentene ved Notodden, Drammen, Porsgrunn og Deltidsbasert og argumentere MOT at det er viktig å lære barn å spise opp maten sin. Jeg gruer meg veldig. Men etter å ha lest alles innlegg, har jeg fått mange tanker rundt dette, og nå gleder jeg meg også litt. Det blir spennende :)
Det er mange gode argumenter og finne her

23.08.10

Anbefalt
Kjell   30
Appen
RELATERTE ARTIKLER
Ny i barnehagen
Kaoslek på ukeplanen?
Strategier for å verne om og utvikle leken
Barneinitiert innhold – en alvorlig sak
Kaoslek på ukeplanen?