Valg av yrkestittel

På Barnehageforums hjemmeside publiseres resultatet av en undersøkelse der førskolelærere og førskolelærerstudenter uttaler seg vedrørende regjeringens forslag om å endre stillingsbetegnelsen førskolelærer til barnehagelærer. Gjennom å benytte betegnelsen barnehagelærer i ulike tekster (Hogsnes, 2007a; 2007b) har jeg selv tatt til orde for å endre yrkestittelen fra førskolelærer til barnehagelærer. Med bakgrunn i min interesse for barnehagens tradisjon og egenart leser jeg derfor med interesse, men også med en viss undring resultatet av denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at svært få ønsker yrkestittelen, Barnehagelærer (8 %). Relativt mange (33 %) er tilfredse med den yrkestittel som eksisterer i dag, Førskolelærer. Samtidig, dersom vi ser undersøkelsen under ett, ønsker et flertall av førskolelærerne en endring (67 %). I tillegg til barnehagelærer foreslås barnehagepedagog og småbarnspedagog. Jeg ønsker å se resultatet av undersøkelsen i lys av den diskusjon som fant sted på Barnehageforums hjemmeside fra juni til september dette år. Tendensen, slik jeg leser den, viser to forhold. En stor andel førskolelærere ønsker ikke å ha barnehage som en del av yrkestittelen. Videre synes det å være motstand mot betegnelsen lærer.

Motstand mot barnehage

Når førskolelærere velger bort barnehage som en del av yrkestittelen synes begrunnelsene i all hovedsak å være at begrepet barnehage gir yrkesgruppa lav status. Barnehagelærer assosieres med ”barnehagetante” og ”tøyselærer”. Flere viser til at begrepet førskole gir mer anerkjennelse og status enn barnehage. Utfordringen kan synes å ligge i å løfte fram barnehagen og den pedagogiske virksomhet som finnes der framfor å utelukkende fokusere på en tittel som henspeiler på å forberede barna på livet som kommer etterpå. Språk er makt. Yrkestittelen forteller oss noe om hvem vi skal være og hvilken praksis vi skal utøve. Begreper som før- skolelærer, før-skolebarn, og før-skole kan, for meg, leses som om barn i hovedsak ses i et fremtidsperspektiv. Sett i et livslangt læringsperspektiv kan man innenfor en slik tenkning definere eldreomsorgen som førdøden-omsorgen. Eller som en kollega sa her om dagen. ”Sett i et slikt perspektiv er vel jeg en før-pensjonist”?

Når en del førskolelærere (29 %) ønsker tittelen småbarnspedagog er dette interessant å se i et historisk perspektiv. Forslaget om stillingsbetegnelsen småbarnspedagog er ikke nytt i Norge. Anne Greve (1995) skriver at den ble lansert av barnehagelærerinnene, som på 40-tallet forsøkte å kvitte seg med en ”tantebetegnelse” som hadde sitt utspring fra asylene. I dag hevdes det at betegnelsen barnehagelærer gir assosiasjoner til ”barnehagetante”. Det kan synes som om det er selve barnehagebegrepet som er problemet. Det er det all grunn til å stille seg undrende til at en relativt stor andel av førskolelærerne i dag ønsker en tittel som frigjør seg fra den kontekst vi skal utøve vår pedagogiske praksis i, barnehagen.

Motstand mot lærer

Når undersøkelsen også viser at flertallet av førskolelærere vil kvitte seg med lærer-tittelen er dette interessant sett i lys av at lærer har vært en del av yrkestittelen i nærmere 40 år. En stor andel av de spurte foretrekker enten betegnelsen småbarnspedagog (29 %) eller betegnelsen barnehagepedagog (27 %). Sett i lys av kommentarer og begrunnelser fra debatten kan det synes som om førskolelærere ønsker å kvitte seg med en tittel som gir assosiasjoner til læreryrket i skolen. Pedagogikken i barnehagen handler om mer enn undervisning. Her gis motstand mot en utvikling der barnehagen beveger seg i retning av skolen. Det hevdes videre at tittelen pedagog vil gi profesjonen høyere status enn tittelen lærer. Det vises i den forbindelse blant annet til Danmark der den offisielle tittelen på pedagogen med formell kompetanse i barnehagen er børnehavepedagog.

Det er relativt store forskjeller på barnehageområdet i Norge og Danmark. I Danmark er barnehage og skole administrert under ulike departement og pedagogutdannelsen i Danmark skiller seg vesentlig fra lærerutdanningene i Norge. Utviklingen i Norge kan tyde på et politisk ønske om mer spesialisering innefor lærerutdanningene. På Høgskolen i Vestfold har vi både lærerutdanning for ungdomstrinnet og lærerutdanning for barnetrinnet. Dette kan ses i sammenheng med forslag om endring av yrkestittel for førskolelærere. Når Regjeringen varsler et ønske om å endre stillingsbetegnelsen førskolelærer til barnehagelærer er det med bakgrunn i at de ønsker en tittel som viser direkte til profesjonens kompetanseområde. Det heter at ”samsvar mellom betegnelsen på arbeidslivsområde og yrkestittel kan bidra til at barnehagen får en tydelig og selvstendig plass i utdanningssystemet”. For meg kan resultatet av denne undersøkelsen tyde på at en del førskolelærere ikke ønsker en tydeligere plass innenfor utdanningssystemet, men heller har et ønske om å frigjøres fra det. Samtidig synes undersøkelsen å vise at ønske om å løfte fram selve barnehagen står relativt svakt.

Tittel og veivalg

Valg av yrkestittel er på mange måter et veivalg. Det sier noe om hva vi vil med barnehagen og hva slags pedagogisk praksis vi ønsker at den skal kjennetegnes ved. Dersom vi ønsker at barnehagen skal ses som en likeverdig del av utdanningssystemet foretrekker jeg en stillingsbetegnelse som viser til barnehagen. Jeg ønsker en yrkestittel som kan identifiseres med den kontekst vår pedagogiske praksis virker innenfor og en yrkestittel som viser direkte til vårt kompetanseområde. Jeg har et ønske om at vi skal ha en stillingsbetegnelse som i størst mulig grad bidrar til en praksis der barn ses som subjekter, subjekter som lever i og er en del av historien her og nå. Dette utelukker ikke at vi også ser barn som fremtidige skoleelever. Vi, både barn og voksne er og blir på samme tid. Betegnelsen før-skolelærer kan imidlertid vise til og konstruere en før-skoleorientert praksis, en praksis der barn får begrensede muligheter for å virke med i disse samtidige prosessene der fremtiden er noe som skapes i dialog mellom mennesker her og nå. Barnehagelærer er en tittel som viser til lærerrollen i barnehagen. Framfor å velge oss bort fra læreryrket, kan vi ta utfordringen med å synliggjøre at læreren i barnehagen bedriver mer enn undervisning. Slik kan vi også utvide både lærer – og læringsbegrepet innenfor utdanningssystemet.

Hilde Dehnæs Hogsnes er Høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold og ansatt ved Barnehagesenteret

Litteratur

Greve, Anne (1995) Førskolelærernes historie. På vei mot en yrkesidentitet. Oslo: Universitetsforlaget.

Hogsnes, Hilde Dehnæs (2007a) Fra sosialpedagogisk tradisjon til (før)skoleorientert praksis. Et kritisk lys på nyere norsk barnehagepolitikk og praksis. I Barn. skriftserie nr.1: 45-63.

Hogsnes, Hilde Dehnæs (2007b) Fra barnehage til førskole. Kritiske lesninger av offentlige dokumenter, internasjonale evalueringer, avisartikler og teori knyttet til krav om sammenheng mellom barnehage og skole. Masteroppgave i barnehagepedagogikk.: Høgskolen i Oslo.

KD (2009) Kvalitet i barnehagen. Stortingsmelding nr. 41. Oslo: Kunnskapsdepartementet.