Ny bok som tar for seg de voksnes arbeidsmiljø i barnehagen
Barnehagefolk er flinke til å ta seg av barn. De er ikke like flinke til å ta rare på seg selv. Derfor har fysioterapeuten Aril Odd skrevet bok til dem.
Den ferske forskolelæreren på 25 år greier lett å løfte alle 18 barna i gruppa over gjerdet. Men greier hun det når hun er 55? Og kan hun få litt mindre trøbbel med armer og skuldre hvis hun tenker på arbeidsstilingen allerede i dag?
Arild Odd er fysioterapeut, og har de siste årene jobbet med arbeidsmiljø, ergonomi og tilrettelegging i bedriftshelsetjenesten. Han har Matt mye med barnehageansatte å gjøre, særlig i hjemkommunen Larvik, og ban har jobbet både med å reparere og forebygge. På bakgrunn av sine inntrykk og erfaringer har han skrevet boka Barnehage for voksne. Hundre ideer om hvordan du kan få en bedre arbeidsdag. Barnehagefolket trenger nemlig hjelp til å ta vare på seg selv, mener han,
- Inntrykket mitt er at barnehageansatte særlig sliter med armer, skuldre, nakke og fingre. Og at mange begynner å merke det når de runder 55-60 år. Det er ikke overraskende når vi vet hvor utfordrende arbeid i barnehage kan være, også når det gjelder arbeidsstillinger og belastninger. Det som er overraskende, er at både ansatte og ledere har vært såpass lite opptatt av det som det kan virke, sier Arild Odd.
I boka tar han først for seg lover, forskrifter og en gjennomgang av lederens mangfoldige oppgaver. Han peker på arbeidsmiljølovens formuleringer om fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og i kapitlet ”Hvis kroppen får velge” diskuterer han blant annet begrepet belastningslidelser.
- Den hyppige bruken av dette begrepet kan gi inntrykk av at belastninger er noe farlig og noe vi bør unngå. Men for de fleste mennesker i de fleste situasjoner er det bra for helsa å belaste seg. Men når en medarbeider i barnehagen får plager i rygg eller en skulder, kan det være at summen av belastninger har overgått tåleevnen. Derfor bør vi være føre var, og forebygge den typen plager vi vet kan komme.
- Du skriver at barnehageansatte later til a være mindre opptatt ar arbeidsmiljø enn andre yrkesgrupper. Hvorfor er det slik? Jeg har ikke svaret, jeg kan bare spekulere. Men en av teoriene mine er at barnhageyrket fortsatt er en relativt fersk profesjon, og at denne profesjonen har noen begynnerproblemer. Det som bilmekanikerne ikke tillater av arbeidsstillinger, basert på erfaringer, det driver mange barnehageansatte fortsatt med. En annen teori jeg har, er at de som arbeider i barnehagene har en form for dårlig samvittighet for å tenke på seg selv. De er der for barnas skyld, og det er bra! - men de burde også tenke på seg selv. Jeg har opplevd barnehagemedarbeidere som reagerer på uttrykket at noe som ”lette arbeidet”. De vil ikke ha det på seg at de skal gjøre noe lettvint! Men å lette arbeidet, i praktisk, fysisk forstand, kan være veldig viktig, sier Arild Odd.
Jeg tror også at lederen i barnehagen har et stort ansvar her. De har ofte samme profesjonelle bakgrunn som sine ansatte, og bærer på den samme kulturen om å tenke på barna, ikke på seg selv. Men det er lederens ansvar at de ansatte har gode arbeidsforhold.
I hovedkapitlet i boka kommer Arild Odd med praktiske og konkrete forslag til hvordan arbeidsdagen kan gjøres lettere. Han beskriver ulike arbeidsoppgaver og gir alternativer til hvordan de kan gjennomføres. Han kommer med en rekke forslag til hjelpemidler og praktiske innretninger som kan lette arbeidet, og han diskuterer både detaljer og de store linjene.
- Det handler delvis om å skaffe seg gode hjelpemidler. Men det handler vel så mye om å være bevisst på hvordan man bruker kroppen sin. Tar du et barn på fanget for å ta på sokkene, har kroppene det bedre enn om du sitter i en ubehagelig, foroverbøyd stilling. Og denne forskjellen blir merkbar når du har gjort dette hundrevis av ganger i løpet av mange år.
Hvilke generelle råd vil du gi til barnehagefolk?
Tenk langsiktig på egen helse. Det som kjennes greit ut når du er 25-30 år, kan bli noe helt annet når du er 55-60 år. Tenk på hva som er slitesterke løsninger for kroppen din. Og for deg som har hatt vondt noe sted: Ta tak i de situasjonene du kjenner deg igjen i, diskuter med kollegane, og gå i gjennom de aktuelle arbeidsoppgavene. Et det noe som kan endres på? Og for de som driver med utdanning av assistenter og førskolelærere: Har dere satt av plass til denne i utdanningen?
