Logg inn:
Med husmannskost på menyen
Forbrukerrådet, Kost og ernæringsforbundet   05.09.18
– Kainn æ få poteten, takk?
Det er smilehull i kinnene som spør, og det er smilehull på hendene som sender potetfatet over bordet, slik det gjerne er på fire år gamle never.
 
20 «storbarn» sitter rundt langbordet og spiser røkt torsk, gulrotstuing og potet på avdeling Lønneberget på Valset barnehage, en kommunal barnehage på Byåsen i Trondheim.
 
– Det her e´ yndlingsmaten min! forteller Petter (5).
 
Han er én av de 62 barna som nyter godt av at Valset barnehage serverer varmmat hver dag. Kokk Hilde Dahl jobber i 60 % stilling og sørger for at det er middag å få klokka 12.
 
Hilde sin mat e´ bæst, ingen protest! lød det fra småfolket i garderoben da vi snakket med foreldrene på morgenkvisten.
 
– Jeg opplever det som en stor bonus at barnet mitt får et variert kosthold og blir eksponert for ulike smaker i barnehagen. Her får han retter vi ikke tar oss tid til å lage hjemme. Alle foreldres skrekk er vel å få et «jeg-liker-ikke-fisk-jeg-liker- ikke-grønnsaker»-barn. Slike holdninger rekker ikke å utvikle seg hos barna i denne barnehagen, sier Nadine Lien (26). Som de andre foreldrene i barnehagen, betaler hun månedlig 490 kr i tillegg til plassprisen. Av disse er 230 kr rene kostpenger og 260 kr går inn i et spleiselag for å dekke lønna til kokken.
 
– Det er jo en tilleggsutgift, men det er absolutt verdt prisen, mener Nadine, og peker på at de henter ut gevinst både med tanke på bedre helse, utvidet smakshorisont og økt trivsel.
 
Da Valset barnehage åpnet for femti år siden, var det vanlig med egne barnehagekokker, og for en barnehage eid av Norske Kvinners Sanitetsforening var det intet mindre enn en selvfølge at det skulle serveres varmmat. Kommunen overtok eierskapet av barnehagen i 1996. Med på kjøpet fikk de en foreldregruppe som sto beinhard på at de ville beholde kokken og varmmåltidet til ungene, om de så skulle spleise på lønnsutgiftene. Og slik har det fortsatt.
 
– I tillegg til foreldrebetalingen tar vi litt fra vikarbudsjettet og litt fra bemanningsbudsjettet, og det fungerer godt. Men det blir stadig strengere regler for hvor ressursene skal brukes, så vi er litt bekymret for fortsettelsen, forteller Hege Fyhn, fungerende avdelingsleder.
 
De ansatte er takknemlige for at foreldregruppa i sin tid tok kampen for kokkestillingen. Det handler ikke bare om mat, men om en ekstra voksenressurs som viser omsorg og interesse for barna, tar unna forefallende smårydding og legger til rette for det praktiske rundt måltidene, slik at det pedagogiske personalet får mer ro og tid til å gjøre sin jobb.
 
– Når vi får måten servert, betyr det at vi slipper å springe rundt og ordne. Et stresset personale med kjøkkenoppgaver er ikke noe godt utgangspunkt for et rolig måltid. Her kan vi sitte til bords sammen med barna og bidra til et hyggelig måltid gjennom at vi sørger for samtaler med og mellom barna. Vi tar oss god tid. Her på Valset er det ikke slik at vi skal skynde oss å spise, – bli ferdig slik at vi kan begynne med noe annet. Nei, varmmaten er dagens høydepunkt, og vi blir alle sittende til bords til måltidet er over, forteller det pedagogiske personalet.
 
Tid. Måltid. Det handler om så mye er enn å få i ungene mat. Det er fellesskapet rundt bordet. Øyekontakten. Det sosiale fellesskapet der alle spiser det samme. Følelsen av å dele et måltid og bli inspirert til å smake på det de andre sitter og koser seg med.
 
På småbarnsavdelingen Hakkebakkeskogen forsyner Trond seg med sin tredje porsjon gulrotstuing.
 
– E’ de’ passe masse? Toåringen ser opp på de voksne og vil ha bekreftelse på om han har forsynt seg med en passe stor porsjon. Å lære å sende, å forsyne seg, å spise med kniv og gaffel og å drikke av vanlig kopp er en del av det pedagogiske innholdet i måltidet. Å snakke sammen med innestemme under måltidet, si takk for maten og rydde av bordet etter seg, like så. Kall det gjerne bordskikk. Eller kall det opplæring i måltidets spilleregler. Disse barna blir dyktige i å kose seg ved bordet, og lærer hvordan de kan bidra til at andre gjør det samme.
 
Vi spør ungene på storebarn hva som er viktig for å ha det hyggelig under et måltid. Svaret kommer kontant: Å prate sammen og å høre på de andre. Og be om at folk skal sende det du vil ha. Og hva gjør de hvis de ikke er så begeistret for det som serveres?
 
– Da smaker vi på det. Mange ganger!
 
– Ja, vi må øve oss på smaker vi ikke kjenner, sier personalet, som er opptatt av å framsnakke maten og skape forventning og glede knyttet til måltidene. De snakker mye med barna om mat, og om hva vi må spise for å vokse og trives og ha det bra. «Liker ikke» er de lite plaget med, men skulle det dukke opp, oppfordrer de barna til å smake og fortsetter å sørge for at en bitteliten porsjon havner på tallerkenen, slik at døra ikke er lukket. Ofte blir barna inspirert av å se at de andre rundt spiser og koser seg, og ender opp med å bli kjent med den nye smaken.
 
– Jeg, for eksempel, er ikke så veldig glad i potet, forklarer Rita (5). Men jeg kan spise det, forsikrer hun, og har funnet egne mestringsstategier. – Hvis jeg bare tar en liten bit, eller hvis jeg moser den, da liker jeg poteten!
 
Men noen favoritt er den altså ikke. Det er derimot blodpudding. Spinatgrateng kommer også høyt opp på lista, sammen med stekt sei, røkt torsk og potetsuppe.
 
– Jeg serverer god, gammeldags husmannskost, sier Hilde. Akkurat som de gamle husmenn, må hun sørge for nok næring på et lite budsjett. Det forutsetter bruk av billige råvarer og lite svinn.
 
– Av og til føles det som om jeg må trylle, sier Hilde, men i så fall er hun tydeligvis en dyktig magiker, siden både barn og voksne er storfornøyde. To eller tre dager i uka er det fisk eller fiskemat på menyen. Pizza og taco finnes ikke i barnehagen. De spiser i det hele tatt lite kjøtt, både av økonomiske årsaker og fordi Hilde mistenker at de fleste barna får nok av det hjemme.
 
– Jeg er ingen ernæringsfysiolog, men jeg tenker at lite halvfabrikata, mye fisk og mye grønnsaker, det må jo være bra, fastslår hun. Det er lite hokus pokus eller jåleri rundt maten på Valset. Kjøkkenet er enkelt, maten likeså. Enkel, men god – og skikkelig.
 
– Vi må handle inn gjennom kommunens e-handelsordning. Å stikke på butikken rett over gata er det ikke åpning for, så det gjelder ikke å glemme noe når bestillingen for uka sendes inn. Men akkurat når det gjelder fersk fisk, da synder jeg litt. Det er viktig for meg å snakke med dem jeg får fisken fra, slik at jeg vet at jeg får akkurat det jeg vil ha, og at det leveres til rett tid. Jeg har en fast kontaktperson hos Lerøy, så dit tar jeg en telefon litt utenfor systemet, sier Hilde, og er litt usikker på om vi bør skrive dette.
 
Valset barnehage vil ikke si noe negativt om Trondheim kommune, men innrømmer at det slett ikke er kommunens fortjeneste at de serverer varmmat. Strengt tatt opplever de snarere at de må sno seg rundt regler og hindringer for å få det til.
 
– Det ville vært fantastisk om alle kommuner hadde en kostpolitikk for barnehagene sine. Om jeg skulle gi et innspill til punkter i en slik politikk, ville det vært å ha én ansatt som matansvarlig i hver barnehage – helst en kokk. Og varmmat hver dag. Barna spiser tre måltider i barnehagen hver dag, fem dager i uka. Det utgjør en veldig stor del av kostholdet og måltidsopplevelsene deres, understreker Hege.
 
Kilde: Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet; Rapport: Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring.  
 
Denne artikkelen er åpen for alle!


Dersom du ønsker tilgang til alle artiklene på barnehageforum.no har vi tilbud på medlemskap.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
RELATERTE ARTIKLER
Har du ratt i hodet?
Har du ratt i hodet?
Erteposer med mange muligheter
Erteposer med mange muligheter
Skiaktiviteter i barnehagen - del 1