Logg inn:
Dialogmøter som forebyggende tiltak mot mobbing i barnehagen
Anne Helgeland, Ingrid Lund   15.03.17
Hvordan kan dialogen mellom foreldre og ansatte virke forebyggende mot mobbing i barnehagen?
Denne artikkelen bygger på erfaringer fra et pilotprosjekt som ble gjennomført våren 2015 der dialogmøter ble gjennomført i fire barnehager. Dialogmøtene ble arrangert i etterkant av at forskningsprosjektet Hele barnet – hele løpet1 var avsluttet.
 
Ordet dialog kommer fra de greske ordene dia (gjennom) log (ord, fornuft, tale, mening). Det dreier seg altså om noe som oppstår gjennom fornuftig tale og hvor det gjerne er underforstått at det som oppstår, er økt innsikt eller kunnskap. I en dialogisk prosess vil to eller flere personer bidra med sine ideer, forslag, innsikter eller synspunkter. Dialogen gir imidlertid både muligheter og utfordringer. Med utgangspunkt i Bakhtins dialogfilosofi drøfter vi i artikkelen dialogens muligheter og begrensninger i samarbeid mellom barnehage og foreldre når det gjelder å forebygge mobbing.
 
Problemstillingen som besvares i denne artikkelen er:
 
Hvordan kan dialogen mellom foreldre og ansatte virke forebyggende mot mobbing i barnehagen?
 
  
Anne Helgeland, Seniorforsker
Phd/ familieterapeut ved avdeling
for barn og unges pyskiske helse, 
Sørlandet sykehus, Kristiansand.
Forskning viser at ca. 12 % av barn i norske barnehager blir utsatt for mobbing (Bratterud, 2012). I forskningsprosjektet” Hele barnet, hele løpet” (Lund et al., 2015) bekrefter 67% av de ansatte og 48 % av foreldrene at mobbing finnes i deres barnehage (Cameron & Kovac, 2016).
 
Mobbing i barnehagen defineres som:
 
” Handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet” (Lund et al., 2015, s. 44) .
_____________________________________________________________
1 Det vises i sin helhet til forskningsrapporten Hele barnet – hele løpet (Lund et al. 2015) 
 
 
Når mobbing i barnehagen oppstår er det de voksnes ansvar å stoppe mobbingen. Forskning viser helt klar sammenheng mellom de voksnes rolle, ledelse, og samarbeid mellom ansatte og foreldre som avgjørende i arbeidet mot mobbing (Hanish, Ryan, Martin, & Fabes, 2005; Losnegård, 2011; Midtsand, Monstad, & Søbstad, 2004).
 

Dialogisk filosofi og teori

 
Ingrid Lund, Professor i spesial-
pedagogikk, Universitetet i Agder.
Den russiske filosof Bakhtins (1984) dialogfilosofi vektlegger gjensidighet, symmetri og berikelse. Hans begrep ”answerability”, er knyttet opp til dialogen der ansvaret i og for dialog har en dobbel mening, relatert til vår evne til å svare og vårt etiske ansvar i og for dialog. Denne forståelse er anvendbar når vi ønsker å fremme dialog mellom foreldre og ansatte om mobbing i barnehagen. Begge parter ansees å være likeverdige og ansvarlige i forhold til å bruke sine erfaringer, tanker og opplevelser knyttet til tematikken mobbing, inn i dialogen. De reaksjoner som måtte bli et resultat av dialogen, blir et felles ansvar for ansatte og foreldre for å føre frem mot konkrete handlinger. Bakhtin (1984) knytter dette ansvaret opp imot et moralsk ansvar, et krav der den enkelte som subjekt er ansvarlig for å svare på en måte som ikke krenker eller fortrenger den andres mulighet til å tre frem i dialogen. Bakhtins filosofi gjenspeiler et sosiokulturelt syn på språk som ikke bare ser på dialogen mellom ulike individer, men inkluderer dialog med det sosiale og kulturelle fellesskapet vi er en del av.
 

Forskning viser at god møteledelse fremmer mulighetene for konstruktive dialogmøter

 
 
I dialogisk praksis er den grunnleggende ideologi at hver deltaker skal få mulighet til uttrykke sine meninger og opplevelser, og alle skal ha opplevelsen av å bli hørt og møtt med respekt (Seikkula et al., 2003). Partene i en dialog vil være interessert i å lytte til hverandre, utforske og prøve å sette seg inn i hva som ligger bak hverandres synspunkter. Denne måten å samtale på er til forskjell fra samtaler som er preget av monolog, dvs. enveis-kommunikasjon hvor hensikten er å formidle et budskap. Det er også forskjellig fra samtaler eller diskusjoner hvor deltakerne kjemper om en rett til å vinne over den/de andre. Dialog kan også innebære konflikter fordi meninger og verdier møtes og brytes (Skoglund, 2015). Dersom konflikter møtes konstruktiv kan det bidra til en økt forståelse av hverandres perspektiver, virkelighetsoppfatninger og verdier.
 
Dialoger kan derfor by på muligheter og utfordringer, og kan drøftes i forhold til Bakhtins begreper centripetale (monologiske) og centrifugale (dialogiske) krefter (Bakhtin, 1984; Mishra, 2015). Bakhtin ser på kommunikasjon som en kontinuerlig spenning mellom de sentripetale krefter som pusher mot enighet og monolog og de sentrifugale krefter som søker å få frem flest mulig stemmer og ulike synspunkter gjennom dialogen.
 
Forskning viser at god møteledelse fremmer mulighetene for konstruktive dialogmøter (Olson, Seikkula, & Ziedonis, 2014; Seikkula et al., 2003). Møtelederne har ansvar for å:
 
  • Lede møtet, men også gi informasjon: om bakgrunnen før møtet, presentasjon av møteledere, tidsramme.
  • Skape/gi rom for fleksibilitet og usikkerhet.
  • Bidra til at den enkelte opplever seg lyttet til.
  • Ta ansvar for at alles ytringer blir møtt på en respektfull måte.
  • Skape rom for refleksjon ved å stille åpne spørsmål i dialogen
 

Erfaringer fra pilotprosjekt

I forskningsprosjektet Hele barnet – hele løpet (Lund et al., 2015) fremkom mange temaer som kunne danne utgangspunkt for dialogmøte mellom foreldre og de ansatte i barnehagene. Vi valgte å generalisere ved å anvende en case som ikke var direkte knyttet til barnehagen, et enkelt barn eller enkeltforeldre.
 
Bakgrunn for valget var:
 
  1. En dialog om konkrete mobbesaker blir for tøft for de som er direkte involvert og krever en kommunikasjonskultur som uten unntak støtter og møter de som er involvert. Dette hadde ikke vi nok kunnskap om i forhold til den enkelte barnehagekultur.
  2. Å anvende aktuelle case, utarbeidet av barnehageansatte, har stor overføringsverdi til barnehagens eventuelle utfordringer
  3. Man slipper å fokusere på enkeltbarns utfordringer slik at ingen foreldre behøver å kjenne seg uthengt.
  4. Mobbetematikken generaliseres og gjøres om til noe som angår alle, og en kan dermed i større grad unngå individualisering av utfordringene.
 
En tydelig barnehageregel som fremkom var at” alle skal leke med alle” . Regelen står i sterk kontrast til at det i hver barnehage er barn som blir ekskludert fra lek (Helgeland & Lund, 2016). Vi utarbeidet et case med utgangspunkt i mor til Trine som tar kontakt med barnehagen fordi Trine virker trist, og forteller til mor at ingen vil leke med henne i barnehagen.
 

Flere ga uttrykk for at dialogmøte hvor en drøfter mobbing på et generelt nivå er bra, fordi det skaper trygghet å ha snakket om det, og man kan bli bedre rustet til å samarbeide i konkrete mobbesaker.

 
 
For å skape størst mulig trygghet og for at alle skulle få mulighet til ytre sine meninger, valgte vi å dele forsamlingen opp i smågrupper og drøfte den aktuelle case som vi hadde utarbeidet på forhånd. Vi utarbeidet refleksjonsspørsmål som hjelp til dialogen i gruppene. Eksempler på refleksjonsspørsmål er: Hva tenker du om utsagnet: ”alle skal leke med alle”?, ”Hva kan barnehagen gjøre for å oppdage mobbing?” ” Hvordan bør samarbeid mellom foreldre og barnehage være i konkrete mobbe situasjoner”?
 
En av gruppedeltakerne fikk hovedansvaret for å gi tilbake til fellesskapet. Det var viktig for oss at dialogens betydning ble fremhevet, ved at vi kommuniserte at det er viktig at alles stemmer (de som vil) bør frem i gruppediskusjonene.
 
I plenumsdialogen i etterkant av gruppearbeidene ble det, slik vi opplevde det, gode dialoger hvor ulike synspunkter og mange gode ideer kom frem fra både foreldre og ansatte i barnehagen. Det fremkom holdninger som kan oppfattes som generelt gode verdier og som de fleste ga uttrykk for å være enige om, som for eksempel ”alle kan ikke leke med alle, men alle skal ha noen å leke med” og ”det går an å si nei til to, men ikke til en”. Både foreldre og barnehageansatte ga uttrykk for ønske om å ta ansvar for samarbeid. Det ble reflektert over hva både barnehageansatte og foreldre kan gjøre i konkrete mobbesaker. 
Flere ga uttrykk for at dialogmøte hvor en drøfter mobbing på et generelt nivå er bra, fordi det skaper trygghet å ha snakket om det, og man kan bli bedre rustet til å samarbeide i konkrete mobbesaker.
 
Drøfting: Dialogmøters muligheter og utfordringer i møte mellom foreldre og ansatte i barnehagen.
 
Dialogmøtene vi har referert til, var ut fra våre inntrykk, preget av åpenhet og dialog. Vi observerte ivrige diskusjoner ved alle bord, og mange tok ordet i etterkant.
 
Bakhtin beskriver spenningen mellom de krefter i dialog som søker enighet og de som søker å få frem flest mulig synspunkter. Slik han kan tolkes er intensjonen at dialogen ikke har som formål å fremme enighet og harmoni. Det å få frem flest mulig synspunkter betyr at meninger møtes og brytes, og verdier utfordres. Det kan bety samtaler preget av uenighet og konflikt. Det kan være at det vi oppfattet som gode meningsutvekslinger også var det, samtidig som vi kan anta at mange synspunkter ble holdt tilbake blant annet av redsel for å ikke passe inn i de toneangivende synspunkter.
 
Å uttale seg i en større forsamling kan for mange være utrygt, og legge en demper på hvilke meninger en ønsker å dele. Det er forskjell å gi uttrykk for holdninger i et anonymt spørre skjema, og i et dialogmøte hvor det er mange kjente, og kanskje også ukjente deltakere. I forskningsprosjektet Hele barnet – hele løpet blir foreldre og barnehageansatte bedt om å ta stilling til fire påstander om mobbing blant barnehagebarna.2 Det fremkommer at 7,5 % av de ansatte og 4,9 % av foreldrene mener at barn selv har skyld i at de blir mobbet. 1,3 % av de ansatte og 1,4 % av de foresatte mener at mobbeofre fortjener å bli mobbet (Kovac, 2010). Dette er holdninger som kanskje ikke hadde være like lett å gi uttrykk for i et dialogmøte, idet de antagelig ville kunne møtt sterke motreaksjoner.
 

Dialogen er forumet for samarbeid, men også for holdningsendringer som ivaretar barn på en god måte.

 
 
Erfaringene fra dialogmøtene i etterkant av forskningsprosjektet Hele barnet – hele løpet er at vi greide å få til en god og tydelig ledelse av møtet ved god planlegging av case, refleksjonsspørsmål etc. Kaffe, kaker og litt humor bidro til å løse opp stemningen. Vi prøvde å skape rom for fleksibilitet og usikkerhet ved at vi la vekt på å møte alle utsagn med respekt.
 
Hvis vi skal se med et kritisk blikk på oss selv kan vi stille oss selv spørsmål ved hva vi kunne gjort for å få frem alternative synspunkter, som kanskje kolliderte med utsagn det tilsynelatende var stor enighet om? Vi kunne i større grad løftet dette dilemmaet opp, det at det som regel er meninger, noen ganger kontroversielle, som ikke tør å kommuniseres høyt. Det er mulig å gjøre som en del av det å skape trygghet innledningsvis, å tematisere hva som skjer med oss når vi møter holdninger som er i sterk motstrid til våre egne verdier. Hvordan hver og en av oss håndterer egne reaksjoner og følelser kan være en utfordring, noen kan bli helt tause, eller andre kan gå til motangrep og konflikten trappes opp. Møtelederne bør ha et overordnet ansvar i slike sammenhenger, og kan møte bastante el. kontroversielle oppfatninger ved å respektfullt bekrefte hva han/hun har hørt, for deretter å møte ytringen/temaet med åpne, refleksive spørsmål.
 
_____________________________________________________________ 
2 Det vises til prosjektrapporten Hele barnet – hele løpet (Lund et al 2015) for en helhetlig sammenheng 
 
Temaet mobbing kan være sensitivt for noen. Barnehagene er ulike i størrelse, men det er ofte en ganske stor forsamling når de ansatte i barnehagen møter alle foreldrene. Det bidrar til utrygghet for noen. Både fordi de kan ha dårlige erfaringer i forhold til mobbe-tematikk, noen er kanskje nyinnflyttet og ukjente med kulturen for toleranse, holdninger etc. i nærmiljøet og barnehagen. Foreldre som har barn som på en eller annen måte er direkte involvert i mobbing vil foreldre også kunne oppleve seg som sårbare i den store foreldregruppen.
 
Det kan være en ide at en barnehageansatt og en foreldrerepresentant er verter og er ansvarlige sammen for å lede møtet. Barnehageansatte har kompetanse på barnehagepedagogikk, og er sammen med barna store deler av dagen. Foreldrene er eksperter på sine barn. Ulikheten i kompetansen er ikke til hinder for at Bakhtins grunnholdninger: gjensidighet og symmetri gjenspeiles i dialogmøtet. Møtene er ofte på barnehagens arena, og barnehageansatte er på «hjemmebane».
 

Avsluttende refleksjoner og implikasjoner for praksis

Forskningen i ”Hele barnet – hele løpet” viser at det er forskjeller i holdninger, meninger og verdier. Slik det er beskrevet er det noen ulikheter blant gruppene: barnehageansatte og foreldrene, men det er også forskjeller blant barnehageansatte og foreldre i holdninger.
 
Dialogen er derfor forumet for samarbeid, men også for holdningsendringer som ivaretar barn på en god måte. Dialogen fremmer demokratiske prinsipper, noe som betyr at alle holdninger skal respekteres, selv om de kolliderer med egne oppfatninger, og det vi oppfatter som ”gangbare normer og verdier”.
 
Vi mener at dialogmøter slik som beskrevet kan forebygge mobbing i barnehagen, fordi:
 
  • Foreldre og barnehageansatte møtes og får snakket sammen om temaet mobbing
  • Verdier drøftes og utfordres. Det kan øke toleranse for forskjeller
  • Forberedelse til møter mellom barnehage og foreldre med utgangspunkt i konkrete mobbe situasjoner
 
På dette grunnlag mener vi at dialogmøter på et generelt nivå er viktige og bør inn som en del av barnehagenes årsplanlegging. Det er samtidig viktig å jobbe videre med å utvikle gode strategier i forhold til arbeidet med konkrete mobbesaker.
 

Referanser:

Bakhtin, M. M. (1984). Rabelais and his world (Vol. 341): Indiana University Press.
 
Bratterud, Å., Sandseter Ellen Beate H. og Seland,Mona. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen.Barns,foreldre og ansattes perspektiver (h. f. f. Barnevernets utviklingssenter og Dronning Mauds Minne, Trans.) Skriftserien fra barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. (Vol. 21). Trondheim: NTNU.
 
Cameron, D. L., & Kovac, V. B. (2016). An examination of parents’ and preschool workers’ perspectives on bullying in preschool. Early Child Development and Care, 1-11. doi.org/10.1080/03004430.2016.1138290
 
Hanish, L. D., Ryan, P., Martin, C. L., & Fabes, R. A. (2005). The social context of young children's peer victimization. Social Development, 14(1), 2-19.
 
Helgeland, A., Lund, Ingrid. (2015). Bullying in kindergarten. Exclusion from friendship and Play. Early Childhood Education Journal.?DOI 10.1007/s10643-016-0784- Z.
 
Kovac, V. B. L., Gjert. (2010). Educational evaluation in the light of construal level theory: The case of cognitive tuning. Studies in Educational Evaluation, 36, 93-100. Doi.org/10.1016/j.stueduc.2011.01.001
 
Losnegård, A. M. (2011). " Ja, det finnes mobbing i barnehagen"- pedagogers beskrivelser av mobbing blant barn i barnehagen. Masteroppgave, Universitetet i Bergen.
 
Lund, I., Helgeland,A. , Kovac V.B., Nome,D., Cameron, D.L.,Godtfredsen,M. (2015). Hele barnet, hele løpet: Mobbing i barnehagen. Oslo: Foreldrutvalget for barnehager.
 
Midtsand, M., Monstad, B., & Søbstad, F. (2004). Tiltak mot mobbing starter i barnehagen: Trondheim: Dronning Mauds Minne, Høgskole for Førskolelærerutdanning.
 
Mishra, R. K. (2015). From monologue to dialogue: Interpreting social constructivism with a bakhtinian perspective. International Journal of Progressive Education, 11(1).
 
Olson, M., Seikkula, J., & Ziedonis, D. (2014). The key elements of dialogic practice in open dialogue: Fidelity criteria. Worcester, MA: The University of Massachusetts Medical School.
 
Rommetveit, R. (1999). Om dialogisme og vitskapleg disiplinert diskurs-og samtaleanalyse. Dialog som kommunikasjons-og samlivsform. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 17, 15-40.
 
Seikkula, J., Alakare, B., Aaltonen, J., Holma, J., Rasinkangas, A., & Lehtinen, V. (2003). Open dialogue approach: Treatment principles and preliminary results of a two-year follow-up on first episode schizophrenia. Ethical Human Sciences and Services, 5(3), 163-182.
 
Skoglund, R. I. (2015). Barn og konflikter i barnehagen : Sett i lys av Gert Biestas perspektiv på demokrati og pedagogisk virksomhet I Eksistens pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave. Red. Brunstad, P.O., Reindal, S.M. & Sæverot, H., (kap. 2, s. 40-57) Oslo: Universitetsforl., cop. 2015.
 
 

Denne artikkelen er åpen for alle

Du kan derfor lese hele artikkelen. Dersom du vil ha tilgang til alle artikler har vi nå en kampanje på 6 måneders medlemskap. Se nedenfor.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
RELATERTE ARTIKLER
Feighet eller uvitenhet?
Teoretisk innfallsvinkel til figurarbeid
Det språklige miljøet i barnehagen
Fortell eventyr!
Fortell eventyr!