Logg inn:
Betyr det noe hva barnehagelærerne mener?
Vigdis Foss   22.10.14
Barnehagelærernes autonomi og ytringsfrihet er truet, hevder flere av bidragsyterne i siste nummer av Barnehagefolk.
Hva er din erfaring?
 
Dette nummeret handler om barnehagelærernes faglige og profesjonelle integritet, hvem som krever deres lojalitet og hvor de selv retter sin lojalitet. Bildet som tegnes av manglende tillit til barnehagelærernes faglige vurderinger fra enkelte hold og den manglende respekten for barnehagens rammeplan er
urovekkende. «Sak i fokus» vil sette lys på et utvalg problemstillinger som reises av bidragsytere i dette nummeret1. Her er det plukket ut poenger fra noen av tekstene som kan leses i fulltekst i temadelen. Bergen og Oslo kommune er invitert til å gi sine kommentarer da begge kommunene er nevnt i saken. Ivar Johansen, bystyremedlem Oslo (SV) invitert på grunn av sitt engasjement i, og kunnskaper om, saker som handler om ytringsfrihet og åpenhet i det offentlige. I tillegg er to av Utdanningsforbundets tilfeldig valgte lokalkontorer invitert til å kommentere for å få andre perspektiver på saken enn fra Oslo og Bergen2.
 
FAKTA Denne saken er publisert i Barnehagefolk nr. 3/2013. Hvis du ikke får det i posten, følg linken for å tegne abonnement eller kjøp ett enkeltnummer.
 
 
«Barnehagelærerens autonomi under press», er tittelen på en tekst av Anne Greve, Turid T. Jansen og Morten Solheim i dette nummeret. De skriver blant annet: «Profesjoners arbeid finner sted i spenningsfeltet mellom autonomi og styring. Vi mener imidlertid at styringen, i særdeleshet på lokalt nivå, er blitt mer fremtredende enn den enkelte barnehagelærers autonomi. Deres yrkesutøvelse styres i stadig økende grad av krav og pålegg fra eiere og lovgivere. Imidlertid er fortsatt barnehagens prosess- og resultatkvalitet avhengig av de valg barnehagelæreren gjør i det daglige. Det er barnehagelærerne som møter barna og som med sin kunnskap bidrar til å gjøre barnehagen til et sted det er godt og utviklende for barn å være.»

Kan det være slik at barnehagelæreres lojalitet til ledelse, budsjett og system truer ytringsfriheten?

 
Mari Aune skriver om barnehagelæreres kritiske ytringer. Hun påpeker at undersøkelser viser at offentlig ansattes reelle ytringsfrihet har blitt svekket de siste ti årene, samtidig som den administrative ledelsens krav til lojalitet er blitt strengere (Skivenes & Trygstad, 2004, Oslo redaktørforening, 2004; Utdanningsforbundet, 2012; Oslo redaktørforening, 2014). «Kan det være slik at barnehagelæreres lojalitet til ledelse, budsjett og system truer ytringsfriheten?», spør Aune. Hun har intervjuet tre barnehagelærere om deres erfaring med å ytre seg kritisk offentlig om forhold som de mener er deres yrkesetiske plikt å si fra om som barnehagelærere. De forteller om det de opplever som refs og ubehagelige tilbakemeldinger fra eier/ledelse for deres engasjement i den offentlige debatten. De forteller også at de føler seg alene, selv om kolleger er enige i synspunktene de målbærer. Det er lettere å bli stemplet som vanskelig og kverulant dersom man er alene om å ytre seg om konfliktfylte tema. Dette er altså også et solidaritetsspørsmål.
 
«Alle tre barnehagelærerne har Oslo kommune som arbeidsgiver, en kommune som har utarbeidet og vedtatt en egen «Vær åpen»-plakat om åpenhet i forvaltningen og ytringer fra ansatte (Oslo kommune, 2007). Det åpnes blant annet opp for å legge til rette for offentlighetens innsyn i kommunal forvaltning, slik at Oslos borgere skal kunne bidra aktivt i samfunnsdebatten. Det understrekes at ansatte i Oslo kommune står fritt til å delta i samfunnsdebatten som alle andre borgere, og at alle kommunens medarbeidere kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde såfremt man klargjør hva som er informasjon man deler på vegne av virksomheten og hva som er personlige synspunkt (Oslo kommune, 2007).» Her er det altså et stykke mellom uttalt intensjon og opplevd virkelighet. Det oppleves også problematisk at enkelte aktører på eiersiden har egne instrukser for hvordan ansatte skal forholde seg til media, noe som regulerer ansattes deltakelse i offentlig debatt om aktuelle og generelle forhold som angår barnehagesektoren.

Begrepet lojalitet brukes ofte når man egentlig mener lydighet. Lydighet er blind, mens lojalitet er kritisk, seende og verdiladet.

I Bergen kommune er 70 prosent av barnehagene private. Kommunen har, i følge Siren Risti, gode rutiner for tilsyn og kvalitetskontroll, men hun spør om barnehagelærernes metodefrihet, som er fremhevet i rammeplanen, er truet og at barnehagelærerens kunnskap og stemme ikke blir etterspurt og lyttet til når planer utredes, utarbeides og implementeres.
 
Bergen kommune samarbeidet med private aktører om å skape helhet i læringsløpet ved å satse på tre området i det pedagogiske arbeidet. Satsingsområdene står i forhold til satsingsområdene i skolen. «Gjennom kvalitetsoppfølging innhenter kommunen informasjon om hvordan den enkelte kommunale barnehage prioriterer og arbeider med satsingsområdene. Barnehager som vektlegger andre områder opplever påbud og kontroll.»
 
Risti stiller spørsmål ved om en sterk pålagt satsing på enkelte områder går på bekostning av barnas lek og arbeid med andre områder, og om dette dermed kan svekke et helhetlig barnehagetilbud? Både Risti og Aune er kritiske til at eier pålegger barnehager å bruke gitte pedagogiske programmer, kartleggingsverktøy og metoder. Det handler ikke bare om metodefriheten til barnehagelærerne, men også hensynet til et barnehagetilbud som skal ta utgangspunkt i barnet og verdier forankret i barns rettigheter og rammeplanen, ikke i en usikker idé om hva som i framtiden muligens styrker skoleprestasjoner og samfunnsøkonomi.
 
Å mene noe som barnehagelærer er å ha en profesjonell mening forankret i et offentlig mandat og en profesjonsutdanning. Det er selvsagt at barnehageeiere og – myndigheter også har rett og plikt til å forhandle om interesser i barnehagesektoren, men en situasjon der barnehagelærerne opplever svekker metode- og ytringsfrihet er et alvorlig problem for profesjonen. Hvis det er slik at profesjonsutøvere som er satt til å forvalte en viktig samfunnsoppgave ikke opplever at de har tillit og ytringsfrihet på grunn av konkurrerende politiske interesser eller eierinteresser, er det et problem som også burde vekke interesse på nasjonalt politisk nivå.
 
1 I denne teksten har jeg limt inn utdrag fra ulike tekster i dette nummeret, tekstforfatterne er: Anne Greve, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus; Turid Thorsby Jansen, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold; Morten Solheim, seniorrådgiver ved avdeling for profesjonspolitikk i Utdanningsforbundet; Siren Risti, leder av utvalg for barnehage Utdanningsforbundet Bergen; Mari Aune, barnehagelærer, Oslo.
2 PBL har takket nei til å kommentere denne saken. [V1]Ingress. Hadde egen heading sist, dropp det denne gangen.
 
Litteratur:
Oslo kommune. (2007). Vær åpen-plakat. 
 
 
Oslo redaktørforening. (2014) Nettdebatt «Hold kjeft!». Oslo Redaktørforening: reell ytringsfrihet. Avholdt v/ Høgskolen i Oslo og Akershus 30. januar 2014. 
 
Skivenes, M. & Trygstad, S. (2005). Når arbeidstakere ytrer seg kritisk. En pilotstudie av et utvalg medarbeideres erfaringer med å varsle i utdannings- og pleie- og omsorgssektoren (Fafo-notat 2005:04) 

 

KOMMENTARER:

 
Bergen kommune, fagavdeling barnehage og skole, Marianne Boge:

I Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013 – 2016 – «Sammen for kvalitet» er det områdene Språk som basiskompetanse, Matematisk kompetanse og Pedagogisk relasjonskompetanse som er valgt for å kunne holde fast i og bidra til barnehagenes kvalitetsutvikling i prosess over tid. Hovedmålsettingen med planen er å styrke barnehagens pedagogiske ledelsesfunksjon og utvikle barnehagen som lærende organisasjon. I forbindelse med språksatsingen nyttes TRAS for å sikre at alle områder av barns språkutvikling blir stimulert. Barnehagene står fritt til å velge sine satsingsområder og metoder som de profilerer på sine hjemmesider, men i planperioden forplikter de seg til å integrere disse tre grunnleggende områdene i sine planer. Gjennom kommunens kvalitetsoppfølging stimuleres pedagogisk kvalitetsutvikling, samtidig som vi som eier får innsikt i barnehagenes konkrete praksis. Dette danner grunnlag for kommunens videre kompetanseutviklingsplaner. I dialogmøter med barnehagene høsten 2014 ble språklig læringsmiljø, barnesyn og barnehagens arbeid med barns matematiske utvikling drøftet. Kvalitetsoppfølgingen er blitt svært godt mottatt. Dialogen mellom oppfølgerne og barnehagens lederteam munner ut i konkretiserte områder for videre kvalitetsutvikling. Slik vi ser det er barnehagens metode og ytringsfrihet både stimulert og godt ivaretatt.

Oslo kommune, byråd for kunnskap og utvikling, Anniken Hauglie:
 
Jeg hilser all diskusjon og innspill om kvalitet i Oslobarnehagen velkommen, ikke minst fra de mange ansatte som ønsker å dele sine erfaringer. Det er viktig at de som er ute i barnehagene hver dag, også er med i diskusjonen slik at vi som sitter med faglig og politisk ansvar blir kjent med hvilke utfordringer de barnehageansatte møter. Jeg tror vi alle har et felles mål, å skape et best mulig tilbud for barna i Oslobarnehagen, uavhengig av hvilken bakgrunn barna har og hvor i byen de bor.
 
Hege Sletvold Slørdahl, Utdanningsforbundet Trondheim:
 
I Trondheim kommune så vi for seks-syv år siden en tendens til stort fokus på bruk av effektevaluerte metoder i barnehagen. Det var også et uttalt mål i lederavtalene til enhetslederne å bruke effektevaluerte metoder. Barnehagene brukte både «TRAS» og «Alle Med» samt andre programmer til å kartlegge alle barn. De siste årene har vi opplevd en endring og en positiv utvikling, der fokuset er dreid mere over til kvalitetsarbeid gjennom prosjekter og nettverk på tvers av barnehagene, med rom for større metodefrihet. Kartlegginger blir i større grad benyttet etter barnehagelærerens faglige skjønn, samt ved tildeling av spesialpedagogiske midler. Hver barnehage har stor frihet til å arbeide med det/de områdene de selv ønsker. Enkelte enheter begrenser seg til ett kvalitetsprosjekt mens andre deltar på mange. Det er på overordnet nivå gitt stor mulighet for barnehagene til å påvirke bruk av metoder og mål innenfor kvalitetsprogrammet for barnehagene. Utdanningsforbundet har vært invitert til å delta i utviklingen av kvalitetsprogrammet, samt kvalitetsmelding for barnehagene i Trondheim. Den største utfordringen for trondheimsbarnehagene nå er mangel på tid og lav bemanningstetthet. Store enheter, store barnegrupper og en veldig lav grunnbemanning krever stor grad av organisering og struktur av dagen. Dette kan noen ganger komme i konflikt med hva pedagogen mener er det faglig beste for barna og gå utover det pedagogiske arbeidet. Full barnehagedekning, med overkapasitet i enkelte bydeler, gjør at barnehagene i større grad "konkurrerer" om barna. Dette gjør at barnehagelærerne ofte ikke ønsker eller tør å ytre sine bekymringer for utøvelsen av det pedagogiske mandatet.
 
Utdanningsforbundet Tromsø, Anne Mari Milo Lorentzen:
 
Tromsø kommune har de siste årene jobbet fram en felles kvalitetsplan for de kommunale barnehagene(Kvalitetsplan for kommunale barnehager i Tromsø kommune 2012-2016). Prosessen ble ledet av en partssammensatt gruppe med barnehagefaglige rådgivere, enhetsledere og tillitsvalgte både fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Det ble innhentet innspill fra både fagledere og barnehagelærere i barnehagene. Implementeringen er godt i gang og barnehagene skal rapportere årlig inn til barnehageeier. Den partssammensatte gruppa gjennomgår rapportene og kan komme med synspunkter. Ut fra mitt perspektiv som hovedtillitsvalgt og de tilbakemeldingene jeg får, så ble kvalitetsplanen tatt vel imot av barnehagene, og den fungerer som et godt verktøy for det allerede gode pedagogiske arbeidet barnehagene gjør. Det er også laget en overordnet kompetanseplan som skal sikre den faglige utviklingen i barnehagene i tråd med fokusområdene i kvalitetsplanen.
Jeg er av den oppfatning av at det innenfor dette planverket fortsatt er et stort handlingsrom for barnehagelærerne til å bruke sin kunnskap og erfaring, og til å utøve sitt profesjonelle skjønn. Det økonomiske handlingsrommet derimot er det verre med. Det legger naturlig nok noen begrensninger.
Ivar Johansen, bystyremedlem, Oslo (SV):
Oslo kommune har, gjennom vedtak i bystyret, utmerkede formuleringer om ansattes ytringsfrihet. En enstemmig bystyrets finanskomite har for eksempel sagt at: “Ved sin faglige kompetanse kan de kommunalt ansatte gjennom deltakelse i samfunnsdebatten tilføre den offentlige debatt kvalitet og tyngde og gi velgere og folkevalgte et bedre grunnlag for beslutninger og kontroll.” Men det hjelper ikke når byrådet og politisk toppledelse ikke sloss for denne ytringsfriheten. Jeg etterlyser byrådsleder Stian Berger Røsland og barnehagebyråd Anniken Haugli og det som omtales som Oslo kommunes "verdier og holdninger". Når byrådet tier når ansatte forsøkes kneblet, skapes det en kultur for at offentlige ytringer ikke er ønsket, selv om regelverket er «krystallklart».
 
Oslo kommune har evaluert sin varslerordning, og det gir grunn til bekymring. En betydelig andel - mer enn én av tre – sier at varslingen har ført til blandede eller negative reaksjoner. Drøyt tre av ti ledere og tillitsvalgte/verneombud med erfaring fra varslingssaker mener at varslers behov for vern og trygghet er litt blandet, mindre bra eller dårlig ivaretatt på deres arbeidsplass. Det betyr nok dessverre at endringen i arbeidsmiljøloven, hvor det innført en bestemmelse om at "gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt," ikke har hatt den ønskede effekt.
 
Til slutt kan det være grunn til å minne om at begrepet lojalitet ofte brukes når man egentlig mener lydighet. Lydighet er blind, mens lojalitet er kritisk, seende og verdiladet.
 
ytringsfrihet Er ytringsfriheten truet, slik flere av bidragsyterne i siste nummer av Barnehagefolk hevder? Hva er din erfaring med din barnehageeier? Si din mening om dette i kommentarfeletet under.
 
 

Denne artikkelen er åpen for alle

Du kan derfor lese hele artikkelen. Dersom du vil ha tilgang til alle artikler kan du nå prøve Barnehageforum gratis og helt uten forpliktelser i 2 hele uker.
Gå hit for å prøve Barnehageforum gratis


Du er logget inn med gratis profil og kan derfor ikke se innhold som er forbeholdt betalende medlemmer.
For å se alt innhold på Barnehageforum, gå hit for å oppdatere ditt medlemskap.


TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
Kommentar:
Foto: Marte Gjærde
Barnehagelæreren
Rapport om studentenes tilfredshet med førskolelærerutdanningen
Levende debatt om yrkestittel
Forventer debatt
Barnehagehistorie fra innsiden
En reise i barnehagelærernes historie
Lov til å ytre seg?
Du skal ikke komme her og lage en kultur
Barnehagelærer – jeg?
Barnehagelærerens autonomi under press
«Stein i skoen»
Fri oss fra tidstyvene
Fra profesjon til programmering
Det skaper hva det nevner