Jeg har hatt kombinert stilling i kommunen, med 40% i barnehage og 50% i SFO. Som barne- og ungdomsarbeider.
Der fulgte jeg barn videre, fra barnehage til skole. Noe jeg syntes var helt fantastisk! Men, jeg opplevde en del vanskeligheter.
Jeg kommer med et innspill. Det er om taushetsplikt, og taushetsplikt mellom institusjoner. Og om at jeg synes disse burde oppheves. Blant annet dette med bekymringsmeldinger til Barnevernet. Jeg har hatt kombinert stilling i kommunen, med 40% i barnehage og 50% i SFO. Som barne- og ungdomsarbeider. Der fulgte jeg barn videre, fra barnehage til skole. Noe jeg syntes var helt fantastisk! Men, jeg opplevde en del vanskeligheter.
Jeg fulgte ei jente som jeg var bekymret for. Avdelingen hennes hadde en del gjennomtrekk av førskolelærere, som ikke tok dette på alvor. Da jenta begynte på skolen ble problemene mer og mer åpenbare for meg, og jeg begynte å notere hendelser sammen med personalet fra SFO og skolen.
Jeg ble ikke tatt på alvor, for jeg kunne jo ikke fortelle om henne fra tiden hun gikk i barnehage.
På meg virket denne tiden traumatisk for jenta. Så begynte en stor prosess, og det siste jeg hørte, var at det ble sendt en bekymring til BV, og det 2-3 år for seint. Denne kom fra skolen. Hadde jeg kunnet kommet med fakta på bordet fra første stund, føler jeg at jenta kanskje kunne vært spart for mye.
Tiden i barnehagen
Dette gikk på det jeg personlig mener er omsorgssvikt. Jenta var alltid møkkete, kom gjerne på mandags morgen med helt møkkete klær. Håret ble aldri gredd/klippet, hun luktet vondt, hadde alltid for små klær, eller alt for store. Uteklær var nedarvede, med store flenger og regntøyet tok inn vann. Skiftetøyet var ofte møkkete, og jeg måtte sende hjem tøyet i en pose, for å få mor til å vaske det. Det gikk på beskjeder som aldri ble overlevert, jenta kunne bli levert ved porten, vaskedama fikk en gang eller to, beskjed om å ta henne med seg inn. Lapper med underskrifter ble alltid glemt, ting hun skulle ha med seg ble alltid glemt. I bunn og grunn virket mor stresset, og lite engasjert som mor. Hun var alltid den første som kom om morgenen, og den siste som ble hentet, og meget ofte også etter stengetid, noe som også ble tatt opp gjentatte ganger med mor.
I SFO
Jenta kom alltid først, alene gående i mørket, kl 07 om morgenen, da rett før fylte 6 år. I all slags vær. Det skal legges til at skoleveien ikke var lang, men gikk gjennom et lite skogholt, som sikkert ikke var meget hyggelig i mange minusgrader, glatt, og mørkt.
Hun var den siste som ble sendt hjem fra SFO. Alene, i mørket. i minusgrader, snøfall, sludd.
En gang kom hun tilbake til SFO etter jeg hadde sendt henne hjem, skrikende, kald og våt, etter å ha stått hjemme en lang stund, ringt på døra og ingen var hjemme. Hun gråt høyt, og sa at pappa sov på sofaen, men ikke lukket opp. Etter gjentatte episoder i forkant, hvor hun alltid hadde vondt i magen før hun skulle hjem, fikk jeg så vondt av henne.
Og nå skriver jeg fra hjerterota. Jeg ville i grunn bare ta henne med meg hjem, da jeg bodde rett nedi gata, og mor visste hvor jeg bodde. Jeg ringte mor, og sa at hun måtte hente henne, jeg var jo ferdig for dagen. Forklarte henne at jenta var fryktelig våt, kald, og lei seg. Mor kom og vi hadde en samtale. Episoden ble notert. Mor kom, og skjønte ikke at jenta var fortvilet, bagatelliserte det hele. Jeg har opplevd en lignende episode som barn, og vet at slikt er veldig traumatisk. Videre var det jo dette med hygienen.
En mandag husker jeg spesielt godt, da jeg kom på jobb, og jenta hadde blodflekker på genseren. Jeg spurte henne om hun hadde blødd neseblod den morgenen, hvorpå jenta ser rart på meg og sier "nei, det gjorde jeg i helga" Det var ganske mye søl.
Videre fortsatte dette, og jeg fikk mitt andre barn, og sluttet på SFO for å konsentrere meg om en arbeidsplass. Fortsatte i barnehagen etter perm.
Historien slutter ikke der. Jenta på nå 7 har ei søster. Og den samme historien, som sin søster. Og det var hennes tur til å begynne på skolen.
Jeg fortalte pedagogisk leder på avdelingen hennes i barnehagen, vær så snill! se faresignalene! Men jeg kunne ikke fortelle henne om hva om hadde skjedd på skolen, med storesøsteren, for jeg hadde jo taushetsplikt, på tvers av institusjonene! Det ble ikke gjort stort denne gangen heller, men den nye pedagogen var hvert fall litt mer våken, og alt ble notert, så vidt jeg vet. Men hun hadde jo også taushetsplikt til meg, for da var jo ikke jeg på samme avdeling som dette barnet, men en annen, i samme huset.
Jeg mener det vil verne barnet, dersom dette oppheves, det jeg viser til ved overskriften. Samarbeid mellom skole og barnehage, er vanskelig når mellomleddene ikke fungerer som de skal. Som i barnehage-skole overgangssamtalene. Hvis pedagogisk leder ikke vet eller føler det vi andre kan se, hjelper det lite.
Mvh
Kommuneansatt og fagarbeider
