Logg inn:

FAGPERSONER I FOKUS

agpersoner i fokus: Oktober 2011
Ivar Selmer-Olsen
Av: John Roald Pettersen

 
Hele førskolelærermiljøet trenger en debatt om læring hvor også sånne som meg må delta
 


Hvordan har du det nå?

Vel, jeg synes jeg må ha det såpass. Det er travelt. Men akkurat nå, helt i overgangen til juli, er dagene litt roligere enn hva de vanligvis er i ledergruppa.
Hvordan startet din interesse for barnehager?
Når jeg ser tilbake på hvordan ”karrieren” har utviklet seg, opplever jeg at det er mange tilfeldigheter som førte meg dit jeg kom. Jeg sa kanskje på et tidspunkt ja til en liten jobb som det senere viste seg at jeg dedikerte år av mitt liv til. Men jeg prøver ikke å være så målrettet at jeg avviser tilfeldigheter som noe forstyrrende, men heller å se på dem som muligheter til overraskende berikelser.
Jeg kan selvsagt også peke på noen underliggende, kanskje ikke så bevisste årsakssammenhenger. Jeg har vært med på å sette 5 barn til verden, jeg er gift med en førskolelærer og har levd med barnehagen som en del av privatlivet i mange år. Jeg mistet et av barna mine og fikk sterkt aktualisert et fokus på det lille barnets menneskeverd og dets fullverdige liv her og nå.
Faglig sett har selvsagt fokuset mitt skiftet litt fra barndoms- og barnekulturfeltet i faglig stilling til et mer generelt førskolelærerutdanningsperspektiv som dekan og prorektor. Men det er nok av meningsfulle faglige oppgaver å ta tak i denne posisjonen også. Og etter 32 års arbeid på feltet, de siste fem årene som dekan, prorektor og avdelingsleder, synes jeg at jeg har en del nyttige erfaringer.
Hvordan ble du interessert i barnekultur og barndom?
Egentlig begynte det med at jeg og min eldste datter lå på sofaen og leste i et vitsehefte en gang tidlig på 80-tallet. Så skrev jeg noen barnebøker. Så ble jeg engasjert av Norsk senter for barneforskning et år. Så kom BIN-Norden-arbeidet (det nordiske barnekulturforskernettverket,) innføringen av skolefritidsordningen og det at 6-åringen mistet barnehagetilbudet. 12 år i faglig utvalg for barne- og ungdomskultur i Norsk kulturråd med blant annet Klangfugl og Glitterbird-prosjektene ble viktig. Og to smokkende tvillinger. I det hele tatt: det ballet på seg. Og barnekulturen førte etter hvert med seg en interesse for barndomsforestillinger og hvordan barndom egentlig blir forstått og ivaretatt.
Og interessen for førskolelærerutdanning
Over 30 år på DMMH og arbeid som dekan og prorektor ved landets eneste høgskole med ensidig fokus på førskolelærerutdanning sier vel egentlig sitt. Når jeg ble bedt om stille i referansegruppen for NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen, var det derfor vanskelig å si nei. Når denne evalueringen viste hvordan førskolelærerutdanninga generelt hadde for liten støtte, ressurser og status i de større høgskolene og på universitetene, er det lett å se det i sammenheng med en altfor svak vektlegging på betydningen av et kvalitativt pedagogisk tilbud for førskolebarn, en bekymringsfull svak forståelse av betydningen av tidlig barndom, og en manglende respekt for små barn både i samfunnet og i institusjonene. Kvalitet i utdanningen av førskolelærerutdanningen er helt avgjørende for en god barnehage. Og så er viktig å bevare barnehagen som en barndomsarena. Derfor ble det også naturlig for meg å si ja til å sitte i rammeplanutvalget for ny førskolelærerutdanning.
Hva er du mest fornøyd med å ha fått til i ditt arbeid?
Tja. Jeg vet ikke om jeg egentlig har fått til noe. Det får andre bedømme. Kanskje har jeg fanget tidsånden noen ganger. Jeg skapte en formulering om kunst og barns leikekultur en gang som er godt fornøyd med: ”Det unyttiges nødvendighet.” Problemet med å jobbe i førskolelærerutdanninga er at det nesten er altfor meningsfullt. Man kan miste den viktige unyttigheten av syne.
Jeg tror kanskje også at jeg sammen med Ellen Os, Leif Hernes, Cathrine N. Høgset og alle kunstnerne operasjonaliserte en ny barndomsforståelse og gjorde en viktig jobb for de aller minste barna gjennom kunstprosjektene Klangfugl og Glitterbird.
Har du fortsatt noe ugjort på feltet?
Det er selvsagt uhorvelig mye ugjort i forhold til barn, barnekultur og barnehage. Men det er mange flinke folk både på DMMH og ellers rundtomkring som kan gjøre alt det ugjorte vel så bra som meg. Jeg prøver å gjøre mitt der jeg jobber nå. Muligens har jeg også noen nådestilsagn og noen forespørsler om tilgivelse ugjort.
Hva ville du jobbet med dersom du ikke jobbet med barnehage og førskolelærerutdanning?
Jeg har hatt et meningsfullt arbeid og en arbeidsplass på DMMH med store faglige muligheter og med et strålende arbeidsmiljø. Men i tilfeldighetenes spill kunne jeg sikkert på noen punkter i livet valgt annerledes og snublet til å være et helt annet sted enn jeg er nå. Jeg grubler lite på det. Jeg har nok annet å tenke på. Men jeg skulle kanskje tatt meg tid til å skrive flere unyttige dikt.
Hva er den viktigste utfordringen på feltet akkurat nå?
For meg er det å bidra til at den nye rammeplanen for førskolelærerutdanningen blir så god som mulig. At den bidrar til at statusen for førskolelærerne heves, til at det legges til rette at flere av førskolelærerne tar masterutdanning og til at barnehagen bevares som en barndomsarena som inkluderer både omsorg, leik og læring. Og så er det viktig å la motsetningene i feltet, for eksempel mellom leik og læring eller mellom instrumentalister og jeg vet ikke hva jeg skal kalle oss andre, bli til berikende og spennende dilemma i utdanningen. Hele førskolelærermiljøet trenger en debatt om læring hvor også sånne som meg må delta.
Hva ville du gjort dersom du fikk være kunnskapsminister for en dag?
Jeg ville gitt flere øremerkede midler til barndoms- og barnehagerelevant FoU. Og så tør jeg nesten ikke å si at jeg ville ryddet mer opp i utdanningslandskapet i stedet for å la institusjonene bruke kreftene på kjempe seg imellom. Jeg ville hatt færre og store førskolelærerutdanninger som hadde rikelige med ressurser, kompetanse og FoU-virksomhet. Jeg tror ikke det er sånn at kvalitet er avhengig av størrelse, men det er viktig å ha kompetente og sterke førskolelærerutdanningsmiljø på alle fagområder i utdanningen og fagfolk som ikke ser førskolelærerutdanningen som en uviktig liten del av stillingen sin. Og så ville jeg sørget for å styrke de estetiske fagene i barnehage og skole.
Former pedagogikk politikk, eller omvendt?
Politikk former pedagogikk, dessverre.
Født sånn, eller blitt sånn?
Begge deler. Født sånn og blitt sånn.
PIF
Ivar Selmer-Olsen
Interessefelt
  • Barnekultur
  • Barndom
  • Førskolelærerutdanning
Kort CV

Ivar Selmer-Olsen er født 1952 og ble tilsatt ved DMMH i 1979 hvor han ble førsteamanuensis i norsk i 1989), dekan fra 2006, prorektor og avdelingsleder fra 2010.
Han satt i faglig utvalg for barne- og ungdomskultur i Norsk kulturråd i 12 år. Han ledet det nordiske barnekulturforsker-nettverket BIN-Norden fram til 2003.
Han tok initiativ og var med i ledelsen for til det nasjonale kulturrådsprosjekt Klangfugl – kunst for de minste og EU-prosjektet Glitterbird – Art for the very young (1997-2006).

Han ble oppnevnt i rammeplanutvalget for ny førskolelærerutdanning i 2011.

Ivar Selmer-Olsen har utgitt en rekke artikler og bøker, blant annet:

  • Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under tre år. Sammen med Leif Hernes og Ellen Os (2010)
  • SMOKK. Narresmokken og barndommen. Samtaler, forestillinger og tolkninger. (2002)
  • Glemmekista  Bildebok for barn illustrert av Stella East (1992)
  • Barn i mellom - og de voksne. En bok om barns egen kultur (1990)